Reform eller revolusjon i Marokko?
Marokko er et arabisk land som ligger helt nord i Afrika, og grenser til Algerie og Vest-Sahara som er under marokkansk okkupasjon. Marokko har tidligere vært en fransk koloni, og 60 prosent av befolkningen er analfabeter. Det er et konstitusjonelt monarki, med islam i bunnen. Etter at Kong Mohammed VI arvet tronen fra sin far for 12 år siden, har landet gått mot positive reformer. Det er et stort land med både akademikere og analfabeter, jøder og muslimer, nomader og byfolk, med en befolkning på ca. 31 000 000 mennesker, men Marokko har ikke unngått påvirkning fra den arabiske våren, og den 20. februar 2011 gikk tusenvis av marokkanere ut i gatene for å protestere mot det urettferdige og diktatoriske regimet. Les hele artikkelen!
Maghrib og Vest-Sahara
Marokko ble et monarki i 1957 etter at landet ble selvstendig. Den forrige kongen i Marokko, Hassan II, var hjernen bak okkupasjonen av Vest-Sahara, og han hadde planer om et Stor- Marokko (kalt Maghrib) som innebefattet både Vest-Sahara, Tunisia og Algerie.
Vest-Sahara kalles for «den siste afrikanske koloni», og har kun vært selvstendig en kort periode i 1975 da Spania trakk seg ut. Etter flere år med krig flyktet over 160 000 mennesker fra Vest-Sahara, hovedsakelig til nabolandet Algerie, og de fleste av disse menneskene er fortsatt på flukt. Land som for eksempel USA og Frankrike støtter Marokkos ulovlige okkupasjon. Samtidig er Vest-Sahara medlem av den Afrikanske Union. Marokko bruker enorme pengesummer på militær kontroll over Vest-Sahara, og utsetter stadig arbeidet med å finne en løsning, et løfte de har kommet med for flere år siden. Hovedparten av den marokkanske befolkningen har ei sjåvinistisk linje og støtter okkupasjonen. Det er ihvertfall inntrykket vi kan få.
Hassan II regjerte fra 1961 til og helt fram til sin død i 1999. Mannen var så forfengelig at han krevde bilder av seg selv i alle offentlige bygninger. På 70-tallet arrangerte studenter i flere store marokkanske byer, blant annet Oujda, store streiker mot utdanningsreformer som kongen ville innføre, noe som førte til voldelige sammenstøt med politiet, og mange ungdommer ble arrestert, dømt og fengslet i et urettferdig system. Flere forsvant og kom aldri tilbake. Min far var en av arresterte og sonte en dom på 6 måneder som politisk fange, noe han og de andre ikke fikk annet enn en beskjeden erstaningssum igjen for. Det er kun et par år siden. Politiet behandler demonstranter dårlig, noe som dessverre ikke har forandret seg stort på 40 år, selv om systemet heldigvis har forbedret seg kraftig siden det.
Reform i moderate doser som medisin
I sommer ble det holt folkeavstemning og vedtatt grunnlovsendringer skrevet av kongen selv, som skal innskrenke kongens makt ved at mer blir overført til nasjonalforsamlingen.
Lettelsen var stor da kong Hassan IIs sønn Mohammed IV tok over. Kongen kan ikke lenger velge regjering, men det er fortsatt hans oppgave å håndplukke hvem fra partiet som blir statsminister. Holdningene til folk angående dette var noe sånt som «joda, vi regner med at han velger partilederen». Han har også mye av makten rundt det militære, og ikke minst det religiøse. I wikileaks-dokumenter ble det funnet beviser på at kongen var korrupt på flere områder, men saken har ikke fått noen konsekvenser, og heller ikke mye omtale i media.
I 2001 foreslo han flere lover for å bedre kvinners rettigheter, blant annet en lov mot polygami, ekteskapsgrensen for jenter ble hevet fra 15 til 18, og retten til skilsmisse og beskyttelse mot sosiale sanksjoner ble styrket. Kvinnebevegelsen i Marokko er sterk, og sees på som modell for kvinnebevegelser i andre arabiske land.
Til forskjell fra faren sin tradisjonelle måte å styre landet på, bruker Mohammed VI reform i moderate doser som medisin for å pasifisere folket sitt og dempe misnøyen.
Frihet og islamisme?
I slutten av november 2011 var det valg, og det var opposisjonspartiet «Frihets og utviklingspartiet» (PJD) som gikk av med seieren. De kaller seg «demokratiske og islamistiske». I rollen som et nytt alternativ for folket på veien mot et mer demokratisk og framtidsrettet Marokko, gjenstår det å se om folket får den endringen de håper på fra partiet. Trenden i Midtøsten og Nord-Afrika er at det er islamistene som har størst oppslutning i folket, og da må vesten respektere og godta at det går en annen retning enn den vi har selv. Den imperialistiske tankegangen om at det er Vesten sin oppgave å spre sin forståelse videre til de mindre heldige lever i beste velgående. Nå er det Islam som er det onde som arabiske kvinner og barn skal frelses fra, med NATOs bombefly selvfølgelig.
I Egypt fikk Det muslimske brorskapet cirka halvparten av stemmene ved valget. De fronter demokrati, kvinnerettigheter, og en moderne og samlet stat. I Tunisia fikk Ennahda over 40 prosent av stemmene etter en helt enorm valgdeltakelse. Ennahda er også et konservativt muslimsk parti. De sammenlikner seg med AKP i Tyrkia (Justice and developement party), som igjen ser på seg selv som sosialdemokratiske islamister. De har til og med samme navn som PJD i Marokko, så du kan si at det er en bred politisk enighet også på tvers av landegrensene om hva slags retning de arabiske landene ønsker seg.
Dette er altså de nye regimene som kom ut av den arabiske våren.
20. Februar-bevegelsen
20. Februar-bevegelsen er en protestbevegelse med stor oppslutning som oppstod, som navnet antyder, den 20. februar 2011. I november gikk de inn for boikott av valget, ettersom de mente det fortsatt var på kongens premisser, og dermed kun skinndemokrati. Boikotten fikk ikke stor nok oppslutning, men flere tusen marokkanere, særlig studenter, deltok aktivt og protesterer fortsatt.
20. februar-bevegelsen krever blant annet bedre helsetjenester, utdanningsreformer, bedre økonomiske muligheter for folk flest og mer direkte demokrati.
Berberne er urfolket i Nord-Afrika, de fleste også muslimer. Berberne snakker forskjellige dialekter av Berber, et afroasiatisk språk. De har markert seg som en viktig del av 20. februar-bevegelsen, og kaller revolusjonene for «den berber-arabiske våren».
Det har vært massive demonstrasjoner helt fra februar og til nå, hvor væpnet politi ikke viser noen forståelse for demonstrantene, og den politiske motstanden tilspisser seg mer og mer.
“I am Moroccan; and I am going out on February 20th. I am going to protest and maybe even more. The high food prices are killing me. Every time I tried to protest against the high prices I was abused by the authorities. I don’t understand why I am afraid and abused in my own country. I was in a peaceful protest and was beaten and harassed by the police. I am abused by food prices, the lack of life’s essentials, and abused by the authorities all at the same time. That’s too much…”
Dette sitatet er hentet fra en Youtube-film hvor mange unge marokkanere forteller hva de vil oppnå med opprøret.
Når opprøret til og med har nådd den gudsforlatte lille ørkenbyen Bouarfa hvor min far er fra, så er det håp for 20. Februar-bevegelsens kamp for et nytt og bedre Marokko. Om det takket være kongens rundhåndede reformer og de demokratiske islamistenes politikk, eller om det blir 20. Februar-bevegelsen som tar makta, gjenstår å se. Men utviklingen er spennende, og et moderne land som Marokko vil uansett før eller siden bli tvunget til å velge hvilken retning det skal ta. Forhåpentligvis blir det en revolusjon på egne premisser, uten vestlig innblanding.
Spre ordet, og si din mening!
3 svar til “Reform eller revolusjon i Marokko?”
Legg igjen en kommentar
Det er enkelt å få ditt eget ikon når du sier din mening på Radikal front! Bare registrer deg med din e-postaddresse på Gravatar.
Kjære skrbenten…. du har ingen peiling om Marokkos historie…og Marokkos befolkning. Hele befolkning er overbevist at de sørlige områdene som dere kaller vest sahara, er marokkansk og ikke hovedparten som du skrev…..
Vil du utdype litt mer om hva jeg ikke har peiling på? Jeg innrømmer at jeg ikke er noen ekspert, men peiling på befolkningen tror jeg at jeg har litt av, siden min familie er en del av den. Det finnes motstand mot okkupasjonen av Vest-Sahara blant marokkanere, det kan ikke benektes, uansett hvor liten den måtte være.
Hva du skrev om de sørlige områdene i Marokko er en spredning av usannheter om Marokko og fakta knyttet til Sør Marokko og historien som sådan. Dette skyldes manglende kunnskap og innsikt knyttet til Marokkos historie og Polisarios agenda. Hele saken for bevegelsen Polisario dreier seg om et ønske om løsrivelse fra Marokko. For Marokkaner dreier seg nemlig om å forhindre hvert forsøk av splittelse av landet. Man må ikke glemme er Marokkansk populasjon av består av mange forlkeslag, nemlig Arabere berbere sahraween. Hvordan skal man forsvare retten til å holde landet samlet hvis en homogendel av populasjonen krever opprettelse av eget land. Man kan også spørre seg selv om det er greit å være støttespliller for alle bevegelser som ønsker å splitte sin egen nasjon for å danne eget stat, som dessverre skjer kun i utviklingsland og tredje verden. Hver rettferdig og fornuftig person vil mene at dette man skal ikke være delaktig i ! Jeg er enig med deg at det var mange som led før pga manglende demokratiet.. og mange ukyldige som satte i fengsel for noe det ikke har gjort…men vi ser nå positive endringer og forandringer men hensy til meneskerettigheter. Det er dette som vi må være delaktige i….og ikke bedrag til spittelse av landet. Marokke er for alle folkeslag…jøder, arabere, berbere, sahraween..som du sier.
Et annet argument som kanskje få deg til å innse virkeligheter: Se på hvor stor Algerie er, geografisk sett ????? Som du kanskje vet, betraktet Frankrike Algerie i kolonitiden som andre fransk jord . Nettopp på grunn av dette, var av Frankrikes interesse å redusere Marokkos jord og utvide Algeries jord. Dette ble forklart av en fransk historiker som jeg så engang på youtube.
Sahra spørsmål startet lenge før 1976. Den har det vært en del av en kamp som Marokko har ført på grunn av dets territorielle integritet. Kampen startet i 1884 som førte til Mckinseys tilbaketrekning fra områdene ved kysten av Marokkos Sahara. Og fortsatte fram til den væpnede kampen i 1956 som endte med at en tredjedel av Marokkos Sahara var gjenvunnet. Deretter befridde Marokko de Spanske enklavene i Sidi Ifnis området i 1969. Sør Marokko har derfor alltid vært. historisk, geografisk, etnisk, tradisjonelt og språkmessig marokkansk.
Salah