Porno, kapitalisme og venstresida
“Pornoselskapene er ikke noe som kommer til å skje eller skjer nå, det er noe som har skjedd – og hvis du ikke er klar over det faktum så er det ikke noe plass ved bordet for deg. Det er Las Vegas igjen: de uavhengige eierne, de frafalne gangsterne og visjonære entrepenørene er skjøvet til side av gigant-selskaper som fant en bedre måte å gjøre ting på, og som brakte disiplinen som trengtes for å oppnå et helt nytt nivå av sukess for de gjenværende spillerne. “ – Steven Yagielowics Les hele artikkelen!
Debatten om pornoens natur og påvirkning har rast i flere år inn og ut av akademia. Radikale feminister argumenterer for at porno er en form for vold mot kvinner i sin produksjon og konsumpsjon, mens liberale og mennesker på venstresida vedholder at porno handler om underholdning, fantasier og seksuell frihet. For en som har debattert mot pro-pornomassene i mange år, er jeg godt bevandret i deres argumenter, og jeg er ofte sjokkert av hvordan akademikere og aktivister på venstresida glemmer politikken deres når det snakkes om porno, og istedenfor begynner å høre ut som deres liberale kamerater som nekter å erkjenne hvordan kapitalismen fungerer som et økonomisk system som produserer og reproduserer ideologier som legitimerer ulikhet.
Tilsynelatende er det vanlige venstresideperspektivet at formidlede bilder kan være redskaper for å legitimere ulikhet gyldig for en analyse av bedriftseide nyhetsmedier. Men når bildet av en kvinne som får en penis presset ned i halsen med en slik kraft at hun brekker seg forsvinner gyldigheten. Isåfall , av uforklarlige årsaker, er vi ikke ment å ta pornografisk representasjoner seriøst eller se på dem som nøye konstruerte produkter i et bredere system av kjønn, rase og klasseulikhet. Det verdifulle arbeidet gjort av venstresidas mediekritikere angående produksjonens politikk, har tilsynelatende ingen relevans for pornografi.
Hvorfor virker det som om venstresida synes å anta at pornografiprodusenter operer innenfor et annet univers enn andre kapitalister? Hvorfor skulle pornografi være den eneste formen for representasjon, produsert og distribuert av selskaper, som ikke er et redskap for å legitimere ulikhet? Hvorfor skulle pornoprodusentene være de eneste mediakapitalistene som er rebeller med det formål å styrte det hegemoniske systemet?
Hvorfor slipper pornoprodusentene så billig unna fra venstresida?
Etter å ha møtt venstresidas fiendtlighet i offentligheten og i media i flere år, mener jeg at svaret er åpenbart: Seksuelt begjær kan begrense menneskers evne til kritisk tenkning – spesielt for menn i patriarkatet hvor sex ikke bare handler om nytelse, men om makt.
Venstresida, og spesielt menn, må komme over besettelsen med å få en utløsning.
La oss analysere porno, ikke som sex, men som media. Hvor ville det ført?
Det private media og porno
Kritikere av kraften i det kommersielle, private media er allestedsnærværende på venstresida. Personer på venstresida med svært forskjellige prosjekter kan komme sammen for å fordømme konsernenes kontroll over nyhets- og underholdningsprogrammene. På grunn av strukturene i systemet er det gitt at disse bedriftene skaper programmer som møter behovene til annonsørene og eliten, og ikke for det vanlige folket.
Men når porno diskuteres, forsvinner analysen ut av vinduet. Når en lytter til mange på venstresiden som forsvarer pornografi skulle en tro at materialet blir produsert av kjempende artister som arbeider utrettelig i ensomme loft for å hjelpe oss med å forstå seksualitetens mysterier. Ingenting kunne vært lengre fra sannheten; pornoindustrien er akkurat det – en industri, dominert av pornografiselskaper som skaper materialet, mens mainstreamsbedrifter profitterer av dens produksjon.
Det er enkelt å lytte til pornografenes samtaler. De har et handelsmagasin, Adult Video News. Diskusjonene der tenderer ikke til å fokusere på pornografiens overskridende potensiale eller hvordan porno kun er enkel underholdning. De handler om (hva for en overraskelse!) profitten. Magasinets fortellinger reflekterer ikke en kritisk bevissthet rundt noe som helst, spesielt kjønn, rase eller sex.
Andrew Edmond, president og administrerende direktør av selskapet Flying Crocodile, en $20 millioners pornoselskap på internett, sier det rett ut:
“Mange personer blir distrahert fra bedriftsmodellen p.g.a. sexen. Den er like sofistikert og flerfoldig som ethvert annet marked. Vi operer akkurat som ethvert annet Fortune 500-selskap”.
Produksjonsselskapene, fra de store guttene som Larry Flynts produksjoner til små døgnflueaktører, opptrer forutsigbart som selskaper under kapitalismen, søkende etter å maksimere markedsandeler og profitt. De vurderer ikke folks behov eller effektene av deres produkter noe mer enn andre kapitalister. Å romantisere pornografene gir like mye mening som å romantisere lederne av Viacom eller Disney.
Så la oss ta et kaldt, hardt blikk på denne industrien, akkurat som hvilken som helst annen kapitalistisk industry.
Størrelsen på pornoindustrien er i dag svimlende. Selv om det er vanskelig å finne pålitelige tall så har den globale industrien blitt estimert til å være verdt rundt 96 milliarder dollar i 2006, med det amerikanske markedet på rundt 13 milliarder dollar. Hvert år blir 13.000 filmer gitt ut, og til tross for deres beskjedne budsjetter slår de alle store Hollywood-studior sammenlagt. Det eksisterer 420 millioner pornografiske internettsider, 4.2 millioner pornografiske nettsteder og 68 millioner daglige søk etter porno. Mens videoer og DVDer utgjorde en kraftig vekst for pornografimarkedet i de to tiårene fra midten av 70-tallet til midten av 90-tallet, så var det internetts raske vekst, spesielt gjennom bredbåndtilgang, som galvanisert fortsatt markedsekspansjon de siste årene.
Omfanget av pornografivirksomheten har viktige implikasjoner. På en dypgripende måte påvirker ikke bare underholdningsindustrien oss, de er vår kultur, former vår identitet, vår oppfatning av verden, og våre normer av akseptabel oppførsel. Men omfanget av pornoindustrien har mer vidtrekkende konsekvenser. Det er en sentral pådriver for nye teknologiske innovasjoner, former teknologiske utviklinger, og har ryddet veien for nyeforretningsmodeller, som siden har blitt tatt i bruk videre i den bredere økonomien.
I sin tur har teknologi- og forretningsteknikker formet pornografiens innhold og format. Pornografi er innebygd i en økende kompleks og omfattende verdikjede som ikke bare kobler produsenter og distributører sammen, men også banker, programvare, hotellkjeder, mobiltelefoner og internettselskaper. Som andre virksomheter er porno underlagt kapitalmarkedene og konkurransens disiplin som retter seg mot markedssegmentering og konsentrasjon av industri.
En nøkkelfaktor som driver pornomarkedets vekst har vært utviklingen av teknologien som tillater brukener å kjøpe og konsumere porno i det private, uten pinlige besøk til slibrige butikker eller steder med videoutleie. Disse teknologiene har også gjort det mulig for pornografi å bli sett hvor som helst, når som helst; til og med mobilmarkedet for porno nådde 775 millioner dollar i Europa i 2007, og 27 millioner dollar i statene. Ifølge Juniper Research kan pornoinntektene for håndholdte apparater nå 49.9 milliarder dollar innen 2013, et økning med 75 pst. fra 2008. Pornografien har ikke bare dratt nytte av disse teknologiene – den har bidratt til å skape teknologiene som ekspanderer sitt eget marked.
Porno har vist seg å være et pålitelig og høyt lønnsømt markedssegment som har aksellerert utviklingen av mediateknologi, fra VCR og DVD til fildelingsnettverk, betal-TV, streamet video over internett for PC’er, og nylig video for mobiltelefoner. Video bruker enorme mengder av data, og etterspørselen etter porno har drevet utviklingen av plattformuavhengig teknologi for datakomprimering, søk og overføring. Fildelingsnettverk som Kazaa, Gnutella og Limewire er mest kjent for musikk, men brukes likegodt for å dele videofiler. Et felles mønster på tvers av disse forskjellige teknologiene er at pornografi rydder veien for dem, for så å gradvis avta som andel av total virksomhet etterhvert som media modnes og utvikler en mer generell kommersiell bruk.
Pornoindustrien har også vært en pioner for nye forretningsmodeller som bidrar til å gjøre kommersiell video profitabelt, og åpner veien for kommersiell levedyktighet for nettsider som tilbyr videodeling som youtube og tv-serier som kan lastes ned for mobiltelefoner og I-poder. Den har vært i stand til å utnytte den uregulerte, handlingsfrie naturen til internettvirksomheten, som gjør det svært enkelt for små selskaper å gå inn i nye markeder med svært lite kapital og drive internasjonale strategier mens den juridiske tvetydigheten til internettets geografi forenkler skatteunndragelse og reguleringer. Porno ledet an i å få gratis innhold fra brukerne, ompakke det og deretter videreselge det. Pornoindustrien har også utviklet markedsføringsenheter som senere har spredt seg til andre internettsektorer, som gratis “supersider” som øker trafikk og videreformidling til andre tilbydere. Den har også ledet utviklingen av web-baserte forretningsmodellabonnementer, anti-svindelsikkerhet og mikrobetalingssystemer for pay-per-view kunder.
Porno, som en stor industri, involverer seg i de samme forretningsaktivitene som andre virksomheter driver. Pornovirksomheten samler opp kapital, ansetter ledere og regnskapsførere, gjennomgår fusjoner og oppkjøp, organiserer messer og blir med i kooperative samarbeidsavtaler med andre selskaper. Mens disse aktivitene er normal forretningsvirksomhet i seg selv så signaliserer det hvordan porno er i ferd med å bli en helt vanlig forretning, en legitim virksomhet, som blir tatt mer og mer seriøst av Wall Street, media, og det politiske etablissementet. Disse andre virksomhetene blir allierte og samarbeidspartnere, med en økonomisk egeninteresse i vekst og fortsatt levedyktighet for pornovirksomheten. Som Steven Yagielowics uttalte i en artikkel for AVN:
“Pornoselskapene er ikke noe som kommer til å skje eller skjer nå, det er noe som har skjedd – og hvis du ikke er klar over det faktum så er det ikke noe plass ved bordet for deg. Det er Las Vegas igjen: de uavhengige eierne, de frafalne gangsterne og visjonære entrepenørene er skjøvet til side av gigant-selskaper som fant en bedre måte å gjøre ting på, og som brakte disiplinen som trengtes for å oppnå et helt nytt nivå av sukess for de gjenværende spillerne. “
Når du gjør en økonomisk analyse av pornoindustrien virker argumentene til pornolobbyen merkelige. De argumenterer for at porno er gøy, fantasi og at det ikke burde bli tatt for seriøst, men likevel har vi multimilliardærindustri som tar maksimering av profitt svært alvorlig. Porno må bli tatt seriøst, for så lenge vi har en industri som formidler bilder av kvinner som konstant villige og som legitimerer ofre for mannlig seksuell ondskap vil vi aldri kunne oppnå rell kvinnelig rettferdighet. Inntil menn kan se på kvinner som hele mennesker som fortjener de samme rettighetene og den samme verdigheten som dem, vil vi fortsette å ha et lagdelt system basert på kjønn som diskrimerer barn og kvinner. Dette gjelder for menn på høyresida, og for menn på venstresida.
Gail Dines er professor i sosiologi og kvinnestudier ved Wheelock Universitet i Boston. Hun er forfatter av boka Pornland: How porn hijacked our sexuality, og er medstifter av organisasjon Stop porn culture. Dines er stolt venn og støtter av den norske feministiske organisasjonen Ottar.
Spre ordet, og si din mening!
Det er enkelt å få ditt eget ikon når du sier din mening på Radikal front! Bare registrer deg med din e-postaddresse på Gravatar.