Og angeren vil sette oss fri
For noen dager siden skrev Bård Vegard Solhjell en kronikk i Dagbladet hvor han satt søkelyset på høyresidas tiltrekning og støtte til autoritære regimer gjennom årene. Det har fått svært mange av de borgerlige til å reagere og de retter tung skyts, først og fremst mot SV, men også AKP (ml) og NKP. Les hele artikkelen!
Det at kommunister og venstreradikale, som ikke har noe ansvar for det som ble gjort i andre regimer, må be om unnskyldning er selvsagt ikke noe nytt i anti-kommunismens lange historie. Ikke bare Dagbladet, Aftenposten og andre borgerlige aviser fører “angre-kampanjer”, men også aviser som Klassekampen.
Ja, den revolusjonære bevegelsen har støttet grusomme regimer som f.eks. Pol Pot, men det er noe jeg personlig eller andre revolusjonære ikke kan eller skal ta ansvar for. I tillegg blir saken fremstilt som om det er en innebygd mekanisme i marxismen/marxismen-leninismen. John Olav Egeland skriver f.eks. i Dagbladet:
“Når mennesket primært betraktes som et politisk objekt, og staten som dets reguleringsmyndighet, er veien kort til metoder som innskrenker individets integritet og frihet”.
Det at Egeland tror at mennesket betraktes som et politisk objekt i marxismen er ikke bare misvisende. Det er direkte feil. Det Karl Marx prøvde å vise er at mennesket/arbeideren er det politiske subjektet i historia med en enorm progressiv kraft som, hvis slått sammen med andre, kan både knuse gamle- og bygge opp nye samfunn. Dette er den historiske materialismen, og vi anbefaler Egeland og lese seg opp på den marxistiske dialektikken før han snakker om objekt og subjektet i ideologien. Da trenger han ikke å argumentere for at de revolusjonære bør omfavne parlamentarismen og det borgerlige demokratiet.
Vi har all grunn til å være stolte
I motsetning til høyresida så har venstresida, og i særdeleshet kommunistene, kjempet for alle krav som bedrer livsvilkårene til folket. Vi kjempet for ting som i dag blir tatt som en selvfølge: like rettigheter for kvinner, sjølbestemt abort, åttetimers arbeidsdag, norsk sjølråderett mot EU og vi støttet streikene m.m Alt dette er ting høyresida har motsatt seg før de har skjønt at kampen er tapt.
Mens borgerlige prøver å sverte sosialismens historie må vi istedenfor å gjemme oss bak en stein trekke fram de gode tingene og ta lærdom av dem – vi må se at en annen verden er mulig der det i dag er et totalt borgerlig hegemoni over tankene. Istedenfor å komme på defensiven hvor vi får inprentet at det er sosialismen det er noe galt med, så må vi gå vitenskapelig til verks for å forstå hvorfor det gikk galt. At manglende demokratiske tradisjoner (rester fra Tsar-systemet videreført i statsadministrasjon og byråkrati m.m.) førte til alvorlige feil i den politiske ledelsen er en faktor som folk glemmer å ta med. Vi arver ikke bare det samfunnet vi tar over, men også tankegodset som følger med.
Likevel var det i hovedsak positive ting som skjedde i Sovjetunionen og Kina. Som Geir Christensen skriver i “Sosialismens fantastiske resultater”:
“Jordreformer, industrialisering, utdanningsrevolusjon, bedre helseforhold og langt større sosial trygghet for arbeidsfolk blei oppnådd i landa der revolusjonene fant sted. Revolusjonene innebar også en eksplosjon i folks skaperkraft og det ble oppnådd mye også i kulturell og demokratisk utvikling. Disse forsøkene dro store områder ut av det kapitalistiske verdensmarkedet og ut av merverdi- og profittskapingen. De internasjonale ringvirkningene av revolusjonene var også betydelige, og de ga inspirasjon og bedre vilkår for frigjøringskamper i den tredje verden. Eksistensen av disse statene var medvirkende til at arbeidere i andre land, i særdeleshet randstatene til Sovjet, lettere kunne kjempe frem sosiale og demokratiske reformer i sine egne land. ”Trusselen” om sosialistisk revolusjon gjorde at borgerskapet måtte gi innrømmelser. Det var alltid en fare for at det skulle oppstå store bevegelser som kunne dra enda noen områder ut av det kapitalistiske verdensmarkedet og svekke kapitalismen slik at den faktisk kunne falle helt sammen som system”.
I Maos Kina ble barnedødeligheten redusert med 75 prosent og 80 prosent av kineserne hadde lært seg å lese.
Det er ting vi må tørre å dra fram i debatter når ingen andre er villige, istedenfor å gå på defensiven som Rød Ungdom. Det har ført til at man kun snakker om revolusjon og kommunisme på interne møter, mens man utenfor utelukkende fokuserer på parlamentarisk arbeid og prøver å skjule de revolusjonære paragrafene i programmet i frykt for å skremme bort potensielle velgere.
Kapitalismen dreper hver dag
Samtidig er det en total mangel av fokus på kapitalismens folkemord: 2,6 milliarder mennesker lever i dag på mindre enn 2 dollar dagen og bruker 60 prosent til 80 prosent av deres inntekter på mat. Hver dag dør 18,000 barn på grunn av mangel på mat eller feilernæring. Rundt 3 milliarder mennesker – litt under halvparten av jordas befolkning – vet ikke om de i dag blir mette. Likevel er det nok mat for alle i verden.
Hovedårsaken er at kapitalister spekulerer i matpriser som selskapene Archer Daniels Midland, Cargill og Duponte Agriculture and Nutrition. For faktum er at hvis man i dag kjøper en kontrakt på x tonn mat – dyrt den ene dagen, for å selge enda dyrere den neste kan man tjene enormt mye penger. I følge “The commodity Futures Trading Commission” er omtrent 19 prosent av utestående riskontrakter i hendene på selskaper som ikke er kommersielle risinvestorer. Dette vil si risinvestorer som kan kjøpe opp riskontrakter for å tjene på prisbevegelsene. Samtidig rapporteres det om stor spekulasjon i jordbrukseiendommer, shippingutstyr og gjødsel (Les «Matvarekrisa – Kapitalismens folkemord«).
Da er heller ikke den imperialistiske krigføringen i Afghanistan, Irak og andre land nevnt. Kriger som utelukkende er et resultat av det økonomiske systemet vi har i dag. Krigen mot Irak var f.eks. et tiltak mot overproduksjonskrisa som brøt ut i 2008. Samtidig var det viktig for USA å hindre Frankrike, USA, Russland og Kina i å få tak i oljekontraktene som ikke kunne fullføres på grunn av sanksjonene mot Irak. I tillegg til flere grunner som ikke har plass til denne artikkelen alene. Lenins tese om at imperialisme betyr krig er mer aktuell enn noensinne.
Pål Steigan skrev i artikkelen “Hva mener jeg nå?”:
“Men hva med dem som har kjempet imperialismens sak hele veien? Hvor står de? Globaliseringa og markedsliberalismen fører til at millioner av mennesker dør. Markedsliberalismen dreper i stor skala, hver dag, hver time, hvert minutt. Hele det afrikanske kontinentet blør. Etter kapitalismens endelige seier i Sovjetunionen har den gjennomsnittlige levealderen særlig for menn gått dramatisk ned. [...] Aldri noensinne har det vært så mange slaver i verden som det er i dag, ikke en gang under høydepunktet for slavehandler fra Afrika”.
For dette er et faktum som er viktig å huske når stormen raser som verst for å diskreditere oss og vårt arbeid. Kapitalismen dreper hver dag, men det er fortsatt feilene i de sosialistiske statene som blir dratt fram. Det er ikke bare et forsøk på å framstille oss som idealister, men også som farlige drømmere hvor det er best å følge strømmen og miste all tro på at det kan skapes en bedre verden. Hvis ikke mister du din frihetl. Og for noen med store lommebøker passer dette ypperlig.
Spre ordet, og si din mening!
Legg igjen en kommentar
Det er enkelt å få ditt eget ikon når du sier din mening på Radikal front! Bare registrer deg med din e-postaddresse på Gravatar.