Radikal Front

• Forside
• Bibliotek
• Arkiv
• Om oss
• Kontakt

• Facebook
• Twitter
• RSS

Som vi har nevnt tidligere i innlegget “Lønn får grekerne i himmelen” er det en stor misoppfatning når påstander om at pensjonene, lønningene m.m. var for gode og en direkte årsak til at den økonomiske krisa brøt ut. Der skrev vi om hvordan:

• Grekerne jobber flere timer pr. uke enn andre europeere. Mens grekere har en gjennomsnitts arbeidsuke på 42 timer, er gjennomsnitts arbeidsuke for de 27 andre EU-landene 40.3. I eurosonen er gjennomsnittlig arbeidsuke enda mindre med 40 timer pr. uke.
• Grekernes gjennomsnittslønn ligger på 73 pst. av gjennomsnittet i EU.
• 60 pst. av Hellas’ pensjonister mottar under 600 euro i mnd.

Myten om de greske levekårene

I de borgerlige avisene har det blitt slengt ut påstand etter påstand, og en av de frekkeste er at om Hellas ikke hadde fulgt kravene til IMF, Verdensbanken og EUs sentralbank, så ville de blitt rammet av en evig oppadgående lønnspiral. GSEE (generalkonføderasjonen av greske arbeidere) derimot viser gjennom sine rapporter at regjeringen hadde kuttet lønningene i Hellas (før krisa brøt ut) ned til 1984-nivå.

Den lave lønna må også sammenlignes med hva prisene på basisvarene er i Hellas. For mens lønningene i Hellas er, og har vært før krisa brøt ut, en av de laveste i eurosonen har også prisene for basisvarene vært høyere:

• En pakke med frokostblanding koster f.eks. i gjennomsnitt 2.86 euro, mens den samme pakken koster 1.89 euro i Storbritannia (51 pst. billigere i Storbritannia), og i Frankrike 2.25 euro (27 pst. billigere).
• En tannbørste koster i gjennomsnitt 3.74 euro , mens i Storbritannia vil den koste 2.46 euro (52 pst. billigere).
• En kopp kaffe, som både revolusjonære og andre trenger for å starte dagen, koster i Hellas mellom 3 og 3.5 euro, mer enn det dobbelte av gjennomsnittsprisen i andre europeiske land.

Og lista fortsetter nedover.

Videre kan man i den årlige rapporten til GSEE-ADEDY om økonomi og sysselsettingsnivå lese at av 4.5 millioner grekere i arbeid, arbeider over 1 million av dem uten sosial sikkerhet eller andre former for lovlig beskyttelse. Ifølge en annen rapport fra kommisjonen for sosial sikkerhet, etablert av det greske arbeidsdepartementet, betyr dette tallet 30 pst. av den greske arbeidermassen, mens resten av EUs prosentandel er mellom 5 og 10 pst. av totalen.

Den feite pensjonsløgnen

Så hva med den greske pensjonen? Helt siden krisa brøt ut har vi blitt servert løgner om at grekerne gikk av med pensjon da de var 50 år gamle og levde i sus og dus til de ble lagt ned i graven på en seng av myrra, gull og andre luksusvarer. Desverre er konkrete tall og statistikker vanskelig å vri seg unna, også når det gjelder pensjon.

For den reelle, gjennomsnittlige pensjonsalderen for grekerne er 61.4 år, litt høyere enn gjennomsnittet i EU på 61.1 år.

Og hva med selve størrelsen på pensjonen? Mens grekerne mottar en gjennomsnittlig pensjon  på 750 euro i mnd. er den i Spania på hele 950 euro, i Irland 1700 euro, i Belgia 2800 euro og i Nederland 3200 euro. I tillegg er det verdt å nevne at dette er tallene som ble målt før regjeringa implementerte de nye krisetiltakene som å heve pensjonsalderen fra 65 til 67 år, samtidig som de kuttet pensjonen med 30-50 prosent.

Så hva må gjøres videre?

Hellas går konkurs. Det er like greit å komme seg forbi det åpenbare i det første avsnittet. Hellas offentlige gjeld er nå på hele 160 pst. av BNP. Det er så vanvittig stort at det ikke vil være mulig å bli kvitt med mindre de klarer å snu underskuddet sitt om til overskudd på 10 pst. av BNP innen 2014. Vi er alle klar over at dette aldri kommer til å skje.

For å hindre dette har den greske regjeringa kuttet offentlige lønninger med over 20 pst., og det vil komme ytterligere kutt. Samtidig vil skattene øke. Men dette vil ikke hjelpe ettersom den greske økonomien allerede er i en dyp resesjon. Som Michael Roberts skriver, en marxist som det er verdt å følge med på:

 

“Arbeidsledigheten er på 16 prosent og over 40 prosent for unge mennesker. Den greske kapitalismen er nede på knærne for den fryktede troikaen (IMF, EU og den europeiske sentralbanken). Med nominell BNP som faller iløpet av de to neste årene og gjeldsnivået i euro som stiger, er det en matematisk umulighet for Hellas’ regjering å stabilisere gjelda”

 

Vi snakker med andre ord om et land hvor det ikke vil eksistere noen økonomisk vekst på 10-15 år, hvor levestandarden vil synke, hvor etterspørselen vil synke osv. hvor Hellas til slutt går konkurs. Spørsmålet er ikke hvis, men om når.

Så hva kan gjøres? Bjørgulv Braanen i Klassekampen mente at Hellas burde trekke seg fra euroen i likhet med mange andre. Dette vil strengt tatt ikke hjelpe den greske økonomien. Dette vil selvsagt bety at de vil kunne devaulere valutaen og gjøre eksporten av varer billigere for å få inn litt ettertrengt kapital.  Det som også må nevnes er at det også ville bety at inflasjonen i Hellas vil eksplodere samtidig som at gjelda fortsatt må bli blitt betalt i euro.

Først og fremst vil en gresk konkurs være en katastrofe  for tyske og franske banker som eier mesteparten av den greske gjelda. Hvis Hellas går konkurs vil gjeldas verdi synke med over 50 pst. som vil bety at de tyske og franske myndighetene må redde bankene sine som vil bety en dominoeffekt for resten av Europa. Det vil bety at risikoen for en ny finanskrise i Europa er påtrengende som først og fremst vil ramme Portugal og Irland, og det er også derfor den europeiske sentralbanken nekter Tyskland å omstrukturere gjelda til Hellas for å kunne vinne ytterligere tid.

For det vi nå ser er et politisk klasseprosjekt, og ikke økonomiske nødvendigheter. Og det er akkurat under dette prosjektet vi ser at de rike blir rikere samtidig som de klarer å grabbe til seg enda mer makt enn de hadde tidligere på bekostning av arbeidere og fattige. Statistikken er tydelig. Etter at krisa brøt ut har de rike blitt enda rikere, og vi trenger bare å slå på tv’en for å se hvem sine penger de tilraner seg.

 

© Radikal Front 2012

Utviklet av August Skare