Hva må gjøres?
Denne artikkelen, eller rettere sagt innlegget, har den noe misvisende tittelen “Hva må gjøres?”. Hvis du vil vite hva som faktisk må gjøres er du på feil sted. Det jeg her har forsøkt å gjøre rede for er hvorfor du bør lese Mao og hvorfor han er så viktig for den revolusjonære bevegelsen. Og du kan være glad for at jeg anbefaler akkurat denne gamle traveren, for hvis du vil lese revolusjonær teori så kommer du sjeldent over noe mer lettfattelig enn akkurat Mao. Les hele artikkelen!
Kommunevalget er forbi, og som forventet gikk Rødt noe tilbake. Samtidig er det flere som begynner å gjøre seg tanker om prosjektet Rødt og veien videre. I Bergen gikk partiet tilbake og mistet en representant, mens i Tromsø økte partiet med flere stemmer og gjentok valgsuksessen med over 7 prosent oppslutning.
Personlig har jeg ikke noen oppskrift for hvordan Rødt skal få suksessen til Enhedslisten over hele landet, men jeg tror at jeg har noen poeng som kan være nyttige. Det første som må oppsummeres er det mest åpenbare. Hva er det Rødt Tromsø gjør som ikke andre lag gjør? Det andre er å gå tilbake til “kildene”. Rettere bestemt “Om praksis” av Mao Tsetung. Et essay som til tross for sin alder på 74 år fortsatt er nyttig for revolusjonære den dag i dag.
Hvorfor Om praksis?
For mange kan det virke håpløst å lese Mao for å finne en parlamentarisk strategi, men det har aldri vært meninga å lese Mao for å finne ut hva man skal mene om miljø eller velferd, krig eller kollektivtrafikk. Da må man desverre lete andre steder.
I det filosofiske essayet fra 1937 diskuterer Mao hvordan vi tilegner oss kunnskap gjennom sanseinntrykkene, og hvordan den sansemessige kunnskapen utvikler seg til logisk kunnskap. For å tilegne seg kunnskapen må man delta direkte i den praktiske kampen. Mao skriver:
“Den som vil få kjennskap til en ting, kan ikke gjøre det på noen annen måte enn ved å komme i kontakt med den, det vil si å leve (praktisere) i omgivelsene til tingen”.
Med andre ord kan man sitte så mye på et kontor å rope revolusjonære fraser som man bare vil og vente på at revolusjonen kommer, men det er kun gjennom den praktiske kampen man tilegner seg kunnskap om de faktiske forholdene og hvordan klassekampen fungerer.
Slik jeg ser det står Rødt Tromsø såpass sterkt som de gjør på grunn av at de i så mange år, kompromissløst gjennom praksis, har tilegnet seg den nødvendige kunnskap som trengs for å organisere politisk og økonomisk kamp. Flere kampsaker kan nevnes:
- Vi var en av de som kjempa hardest mot søknaden om vinter-OL i Tromsø
- Rødt spilte en avgjørende rolle for å hindre at Troms Kraft ble privatisert bak ryggen på Tromsøs innbyggere
- Jens Ingvald Olsen avdekket hvordan flere norske oljeselskaper ble subsidiert med flere millioner kroner i året.
- Rødt har vært en av de fremste garantistene for solidaritet med den 3. verden bl.a. gjennom vennskapsby Tromsø-Gaza.
Og vi kunne ikke hatt kunnskapen til å velge den riktige strategien, alliansepartnere m.m. uten å “være med sjøl i den praktiske kampen for å forandre virkeligheten”. I motsetning til Sv, som gjerne sier flotte ting i festtalene sine, står Rødt Tromsø på barrikadene når det virkelig gjelder og er med i den folkelige kampen. Det merkes!
Uten teori, ingen handling
Det betyr ikke at teorien er uvesentlig. Mao siterer Lenin i “Om praksis”: “Uten revolusjonær teori kan det ikke bli noen revolusjonær bevegelse”, og føyer til:
“Men marxismen understreker hvor viktig teorien er nettopp fordi, og bare fordi, teorien rettleder handlinga”.
Det Mao snakket om, og som jeg nevnte over, er at vi kan ha en så god og riktig teori vi bare vil, men reduserer vi teorien til ren frasemakeri på et kontor hvor vi egentlig ikke bruker den i praksisk arbeid er den meningsløs. Om vi bruker aldri så mye tid på praksisen, men baserer den på en uriktig teori vil vi heller ikke få til noe konkret i den praktiske kampen.
I Tromsø finnes det eksempler på hvor riktig og galt det kan gå. Mens Natur &Ungdom jublet for oljeboring i Barentshavet fordi det, ifølge dem, ville hindre boring i Lofoten og Vesterålen har Rødt Tromsø studert, holdt konferanser og åpne møter om oljekapitalen, dens samarbeidspartnere, påkjenninga for miljø og de faktiske forholdene. Det gir Rødt Tromsø troverdigheta som Natur&Ungdom, SV og andre mangler når de hopper frem og tilbake mellom håpløse forslag.
Mitt inntrykk er også, som Andresen fra Rødt i Kristiansand etterlyste i Klassekampen, at vi tør å snakke om og bruke termer som oljekapital, kapitalisme, arbeiderklasse og imperialisme som en sammenvevd del av det økonomiske systemet, og det uten å bruke stammespråk. For vi har brukt marxistisk teori om arbeiderklassen som den skapende krafta i samfunnet og om motsetningsforholdet mellom arbeid og kapital som gjør at vi stiller oss på arbeidsfolk side. Og vi tør å skrive om det i avisa istedenfor å gjemme det på interne partimøter.
Eller som Mao glitrende skrev:
“Kunnskapens aktive rolle kommer ikke bare til uttrykk i det aktive spranget fra sansemessig til rasjonell kunnskap, men – og dette er enda viktigere – den må komme til uttrykk i spranget fra rasjonell kunnskap til revolusjonær praksis”
Og for deg som leser dette, og eventuelt er aktiv i et Rødt-lag, har du satt deg inn i de faktiske forholdene i ditt lokalsamfunn? Har du vært med i det praktiske arbeidet for å endre virkeligheta? Og er grunnlaget i det arbeidet basert på revolusjonær teori? Hvis ikke så anbefaler jeg akkurat deg til å starte med “Om praksis” av Mao. Han har vi nemlig fortsatt bruk for.
Spre ordet, og si din mening!
Legg igjen en kommentar
Det er enkelt å få ditt eget ikon når du sier din mening på Radikal front! Bare registrer deg med din e-postaddresse på Gravatar.