Høyreekstrem demo i Århus
Etter at oppstartsforsøket i Norge endte som fiasko, drar nå Norwegian Defence League til Danmark for å demonstrere sammen med andre «Defence Leagues».
Les hele artikkelen!
Radikal Front har tidligere skrevet om hvordan den høyreekstreme gruppen NDL forgjeves har prøvd å etablere seg i Norge. Da gruppen skulle avholde en demonstrasjon mot Islam i Oslo endte det med at under 10 demonstranter møtte opp, samtidig som 1000 antirasister holdt mot-demo.
Nå søker NDL lykken i utlandet. 31. mars skal de møte sin danske søsterorganisasjon i Århus for å avholde demonstrasjon. I følge Danish Defence League selv skal det dukke opp demonstranter fra totalt 10 land, inkludert moderorganisasjonen i England.
Århus har i lang tid vært preget av høyreekstrem vold. Den nynazistiske gruppen White Pride har stått bak flere overfall mot innvandrere og venstresiden, senest i agugust i fjor.
Defence League-bevegelsen er heller ikke fremmed for vold, og som Radikal Front tidligere har skrevet har de klare forbindelser til nynazistiske miljøer. Demonstrasjonen i Århus kan dermed bety en uvelkommen revitalisering av det høyreekstreme miljøet i byen. Den islamfiendtlige gruppen Stopp Islamiseringen av Danmark skal også delta i demonstrasjonen. Forrige gang de demonstrerte i Århus tiltrakk de seg en gruppe nynazister, som deretter overfalt aktivister på venstresiden.
Utenom trusselen om vold preges Defence League-bevegelsen også av et ekstremt hatefult budskap. Under dekke av å ta opp kampen mot religiøs fanatisme, sprer de i virkeligheten hets og sjikane som rammer muslimer genrelt. Demonstrasjonene i England har i enkelte tilfeller involvert tilgrising av moskeer og sjikane av innvandrere. I en video på youtube kan man se hvordan EDL-medlemmer roper «Burn a mosque down«, mens de demonstrerer i Preston.
Når høyreekstremistene prøver å holde en internasjonal demonstrasjon, kan det selvfølgelig ikke gå upåaktet hen. Det er enda ikke tatt initiativ til noen motmarkering, men både antifascistisk aksjon (Antifa) og antirasistisk nætverk har varslet at det jobbes med saken. Radikal Front kommer med mer informasjon. Du kan også holde deg oppdatert på det antifascistiske nettidskriftet Projekt Antifa.
Spre ordet, og si din mening!
Ett svar til “Høyreekstrem demo i Århus”
Legg igjen en kommentar
Det er enkelt å få ditt eget ikon når du sier din mening på Radikal front! Bare registrer deg med din e-postaddresse på Gravatar.
Det er i og for seg rett å trekke fram fascister og nazister som har gjort seg skyldige til politisk terror og vold mot utlendinger, progressive og anti-fascister. Det man må stille et spörsmål med er hva hvordan man skal bedrive ant-fascisme.
Hva er fascisme og hvilke klasseinteresser stötter fascismen/statsfascismen? I Tyskland fikk nazipartiet stötte av den borgerlige overklassen til å bygge opp sin organisasjon og propagandaapparat. Den kapitalistiske klassestatens militärapparat aksepterte senere Hitlers underordning, men först etter at det mere nasjonalistiske SA hadde blitt tuktet. Etter Riksdagsbrannen 27 februar fikk nazipartiet under ledelse av rikskansler Adolf Hitler stötte av de borgerlige partiene til å godkjenne unntakstilstander i den provisoriske Riksdagen. Det sosialdemokratiske partiet mötte det med passivitet og det stalinistiske partiet hadde ved tilfellet en politikk som sa at reformismen var en större fiende enn nazipartiet.
Det var ingen prinsipiell forskjell på Nazi-Tyskland og undertrykkelsen under Stalin, Mao eller mange av vestmaktenes tyrannier i utviklingsland. Fascismen på 1920- og 1930-tallet var til formen en småborgerlig bevegelsen med krav på nasjonal-ökonomisk og kulturell selvråderett mot «imperialismen». Det var på alle måter en reaksjonär bevegelse for å skru klokka tilbake til en för-monopolistisk kapitalisme. Det passet staten og kapitalen bra i begynnelsen i kampen mot arbeiderklassen. Men ikke i lengden. I dagene 30 juni og 2 juli 1934 ble et stort antall leder i SA, Sturmabteilung, med Ernst Röhm og andre likvidert av SS, Schutzstaffel. Det var kravet for at den tyske staten skulle akseptere Hitler og nazipartiet som sin politiske representant.
Kampen mot fascismen i Tyskland mislyktes og avgjörende årsaken var at arbeiderklassen var sterkt splittet i et reformistisk parti som aldri kunne tenke seg å gjöre noe «ulovlig» og et stalinistisk parti som var styrt av landet med det feilaktige navnet Sovjetunionen.
Den strategiske feilen med «venstre»-gruppenes kamp mot fascismen går i prinsipp i samme fotspor som Tyskland. De mener at anti-fascismen skal föres innenfor kapitalismens rammer for ikke å splitte den nasjonale og «demokratiske» enheten.
Historien viser det leder til en politikk som gir fascismen initiativet i den politiske kampen.
1) De nasjonale og småborgerlige «venstre»-gruppene förer en kamp mot fascismen der man gir fascismen det politiske initiativet i den politiske kampen. Dermed löfter man opp fascismens program for debatt. Fascismens program og samfunnslösninger blir sentrum for samfunnsdebatten som får politisk hegemoni i samfunnskrisen. Det sosialistiske alternativet kommer dermed å tones ned og istedet inkorporeres i kampen for en «demokratisk» kapitalisme som ikke har noen andre lösninger enn arbeidslöshet og krig. De statskapitalistiske «venstre»-gruppenes «anti-fascisme» betyr at initiativet i den politiske kampen skjer innenfor kapitalismens rammer og på kapitalismens grunn akkurat som i Tyskland. I Sverige og andre land står statens politi (polis) som en garanti for at fascist-gruppene skal få tiltrede til det offentlige rommet. At staten gjör det har «venstre»-gruppene ikke forstått og heller ikke at höyre-populistiske og halv-fascistiske gruppe blir löftet fram i massemedia.
2) «Venstre»-gruppenes borgerlige «anti-fascisme» leder ikke bare til at fascismens politiske program og ideologi kommer i sentrum for samfunnsdebatten og at kritikken mot den samme holder seg innenfor den borgerlige humanismens rammer. Den betyr også at fascismen får bestemme tid for konfrontasjon. Typisk er at når ultra-små fascist-grupper avholder sine rituelle demonstrasjoner så samles «venstre» til noe den kaller «anti-fascistisk motdemonstrasjon» under parolen «ingen fascister på våre gater». Siden gatene ennå ikke tilhörer befolkningen kan «våre gater» bare bli forstått som statens gater, dvs at den kapitalistiske klassestatens er «våre». Ved at motstanderen får bestemme stedet og plassen for konfrontasjonen forsvinner som vi vet det fysiske initiativet over til den som bestemmer hvor konfrontasjonen skal väre. I en större samfunnskonfrontasjon betyr det nederlag om fienden får et slikt initiativ.
3) Til slutt gir de nasjonale «venstre»-gruppene fascismen muligheten til å bestemme tid for konfrontasjon. Om det er 1-mai der mange progressive kan mobilisere eller dagen för en vanlig arbeidsdag er visst uvesentlig selv om nettopp tiden kan avgjör alt. Også her kan vi si at fascismen får det politiske initiativet. I Sverige har mange mennesker blitt drept av nazister og fascister. Men når «venstre»-gruppene mobiliserer skjer det ikke for å påminne om disse mord, men for å demonstrere mot at nazister minnes en nazist ble myrdet i Salem straks sör om Stockholm 9 desember 2000. Handlingen var helt ubegripelig fordi vedkommende hadde ikke gjort noe som berettiget en slik handling. Isteden for å löfte fram fascismens mord og den den svenske statens og kapitalens stötte og samarbeid med Nazi-Tyskland under andre verdenskrig – Sveriges leveranser av stål til Nazi-Tyskland forlenget andre verdenskrig med flere år – så lar seg «venstre»-gruppene lokkes inn i en politisk felle.
*
Enhver politisk kamp avgjöres av at man får bestemme det politiske grunnlaget for kampen. Den klasse som kan sette sitt preg på samfunnsdebatten kommer også å sette sitt klassepreg på samfunnets lösninger fordi det kommer under alle omstendigheter ikke å bli som det samme gamle. En logisk fortsettelse av kampen for det ideologiske og politiske hegemoniet er at man bestemmer både plass og tid for konfrontasjon. Det gjör ikke «venstre»-gruppene som lar seg dirigere av hvor fascistenes arrangement.
Framfor alt kjennetegnes «venstre»-gruppenes såkalte anti-fascisme at man fritar staten. Fokuset settes på enkeltgrupper samtidig som staten og kapitalen – kapitalismen – som er selve
fascismens historiske basis blir utelatt. Årsaken er ikke så vanskelig å forstå når man mener at staten enten skal erobres eller väre forbilde for å opprett sin partistat. I historien har denne partistaten gjort det samme som fascismen, nemlig brukt sitt hegemoni til å knuse arbeiderklassens og den arbeidende befolkningen kamp med både administrative, polisiäre og militäre midler.
Våkne – Erwache!
- http://www.bevegelsen.no/forumet/view.php3?site=bevegelsen&bn=bevegelsen_aentforum&key=1287420596
All makt til demokratiske arbeider- og folkeråd. Kapitalismen har ingen progressive nasjonale lösninger, kun internasjonale.
Björn-Olav Kvidal,
Stockholm