Radikal Front

• Forside
• Bibliotek
• Arkiv
• Om oss
• Kontakt

• Facebook
• Twitter
• RSS

 

Samtidig har vi ikke bare en, men flere kriser som f.eks:

Miljøkrisa – den menneskeskapte miljøkrisa
Matvarekrisa – Det produseres nok mat i verden samtidig som at folk sulter i hjel.
Ideologisk – nyliberalismen som raste sammen

Hvorfor krise?

·  Grådighet:
Dette er kanskje den platteste og mest banale forklaringen av dem alle når det gjelder hvorfor finanskrisa brøt ut. Rett og slett på grunn av at hele kapitalismen er bygd opp av grådighet. Under kapitalismen produserer man nemlig ting, ikke for å fylle behovene til folk, men for å skape profitt. Dette gjelder uansett om man produserer tannbørster eller nervegass. Dette skal man tjene penger på. Det kommer selvsagt protester mot de mest uetiske produksjonene, men de kommer utenfra og ikke fra kapitalistene selv som tjener på dette. Derfor må man spørre seg selv: Om finanskrisa skyldtes grådighet, hvorfor er det ikke krise hele tiden? Og hvis krisa skyldes grådighet hvorfor kommer man da med krisepakker og ikke med en moralsk opprustning for å forhindre ny krise? Send kapitalistene og finansakrobatene til gudstjeneste så de får en moralsk opplæring. Da slipper vi i hvert fall neste krise.

· Deregulering:
Den andre årsaken som mange setter sin lit til er at det har vært for lite regulering. Dette er til en viss grad riktig, men kapitalen har til alle tider vært regulert. Den har alltid hatt regler som er tillempet for å maksimere profitten.

·  Finanssektoren:
Mange tror at dette er en krise som oppstod i finanssektoren, og at man derfor hindrer kriser om man fjerner finanssektoren. Dette er for så vidt noe kommunister og venstreradikale også vil (fjerne finanssektoren), men her forveksler man kjerre og hest. Dette fremstår nemlig som en krise i finanssektoren, men egentlig er grunnen selve systemet.

Finanskrise?

Det er viktig å påpeke at i ethvert samfunn har det oppstått kriser. Forskjellen er at tidligere oppstod disse krisene p.g.a. at man produserte for lite, mens man nå under kapitalismen produserer for mye. For mye i forhold til kapitalens behov.

Kapitalismen er nemlig full av motsigelser. En av de største motsigelsene er motsigelsen mellom produksjonens samfunnsmessige karakter og den private opphopinga av rikdom. Det vil si: produksjonsmidlene som maskiner, fabrikker osv. er privateid. Dette betyr at, uansett hvordan man vender på det, så er arbeidskraften også privateid ettersom man selger arbeidskraften sin til de som eier produksjonsmidlene. Selve produksjonen er derimot samfunnsmessig ettersom man produserer for et marked hvor varene skal bli solgt.

Dette blir kalt en finanskrise, men det er ingen tvil om at dette er en kapitalistisk overproduksjonskrise som har utslag i finanssektoren. Noen eksempler er Volvo sine lastebiler som i siste kvartal 2007 eksporterte 41.970 lastebiler til EU-området, mens de i siste kvartal 2008 solgte 115 lastebiler. Dette førte til at det er flere lastebiler som ikke blir solgt og Volvo led store tap. Det samme gjelder for skipsverftene hvor man nå har flere skip som bare dupper i sjøen uten at det er bruk for dem.. For å produsere disse skipene og lastebilene trenger man selvfølgelig maskiner, og dette førte til at industrien i Tyskland sliter med å eksportere maskinene som produserer disse. Andre eksempler er bygg og anlegg-sektoren hvor det brøt ut en ekstrem overproduksjon.

Problemet med kapitalismen er at behovet for å vokse er større enn man kan ta inn. Kapitalen må vokse med en gang, ikke senere etter at lønna er betalt, maskinene er kjøpt inn osv. Derfor kan man velge å la kapitalen og forbruket vokse finansiert av lån. Dette gjelder for så vidt alle ledd i kapitalprosessen. Dette fører fort til at kapitalmengden blir større enn betalingsmengden.

Og hva skjer nå?

I 2008 skrev jeg artikkelen “finanskrisa” hvor jeg prøvde å spå hva som kom til å skje (med god hjelp av kamerat Jon Børge vel og merke). Vi kom til å bevitne:

Ødeleggelse av kapital
Sentralisering av kapital
Valutaendringer
Regionalisering
HARDERE TIDER – rasisme, sult osv.
MOTSTAND

Ødeleggelse av kapital

Ødeleggelsen av kapital er noe av det første vi så da krisa brøt ut. Det vil si at fabrikker blir lagt ned, arbeidere blir sagt opp, og firmaer går konkurs. Dette blir gjort for å kutte utgifter, men viktigere av alt blir det gjort for å frigjøre markeder i et nytt profittjag. Eksempler på selskaper som ble lagt ned var:
- Lehman Brothers
- Refco Inc.
- Delta Airlines
- Pacific Gas & Electric Co.
- Enron corp.
I tillegg til mange, mange flere.

Sentralisering av kapital

Det ble også spådd en sentralisering av kapital hvor selskaper tar over mindre selskaper som holder på å gå konkurs. Mange arbeidere var først i ekstase over at arbeidsplassen deres ble reddet fra konkurs for så se at selskapet som tok over legger det ned. Hvis man søker på nettet finner man flere diskusjonsforaer med tittelen “Selskapet mitt ble tatt over. Bør jeg være nervøs for å miste jobben?” Hovedgrunnen er, som tidligere nevnt, å frigjøre markedene og enkelt og greit bli kvitt konkurrenten.

Selskaper som er tatt over:
-  Alliance & Leicester (Grupo Santander – SPANIA)
- Roskilde Bank (Danmarks Nationalbank)
- Fannie Mae og Freddie Mac (Federal Housing Finance Agency)
- Lehman Brothers (Barclays STORBRITANNIA)

Krisa fører med andre ord til en større monopolisering av kapitalen som gjør at færre selskaper tar over mer og mer av markedet og har enerett på sitt felt. Problemet er at ved neste krise vil de enda større selskapene gå konkurs, krisa vil med andre ord bli mer alvorlig fordi det berører flere folk og større sektorer og monopoliseringa fortsetter.

Valutaendringer

I artikkelen fra 2008 skrev jeg: “Krisa kan også føre til en valutaendring. Mange har spekulert i om dollaren kommer til å forsvinne som verdensvaluta, og om kanskje den kinesiske yenen kommer til å ta over. Andre spekulerer i om euroen tar over, men dette er ekstremt lite sannsynlig ettersom at EU har nok med å holde unionen samlet på grunn av krisen.”

Og så feil (og rett?) kan man ta. Euroen har aldri vært nært å true dollaren. Det er faktisk først og fremst euroen som kan bryte helt sammen på grunn av underskuddene i Hellas, Englands, Irlands, Portugals, Spanias m.fl. økonomi. I gårsdagens aviser kan man også lese om hvordan Ungarn blir neste kriseland. Man kan flere steder lese om hvordan euroen har falt fra rundt 9 kr. Til 7,75 og hvordan den fortsetter å falle. For de som leser Dagens Næringsliv så de sikkert at det ble spådd at euroen kommer til å ha forsvunnet om rundt 20 år. Det engelsket pundet kommer også til å synke drastisk de neste årene på grunn av enorm gjeld og handelsunderskudd.

Regionalisering av kapitalen

Mange spådde en økt regionalisering av kapitalen hvor vi ville være vitne til at verdens maktbalanse kom til å bli forskyvet. Mange spådde at USA som supermakt kom til å gå under noe som ikke er usannsynlig, men dette er ikke noe som kommer til å skje før mellom 15-20 år. Likevel ser vi at de går med massivt underskudd samtidig som militærbudsjettet øker for hvert eneste år for å finansiere okkupasjonene av Irak og Afghanistan i tillegg til økt kontroll over resten av den 3. verden.

Også i Klassekampen kunne man lese hvordan statlige oljeselskap utkonkurrerte private selskap som forskyver maktbalansen ytterligere.

Hardere tider – rasisme

Rasismen og fascismen har også blomstret i Europa. Det fascistiske partiet Jobbik i Ungarn hadde nettopp rekordvalg etter hetsen og stigmatiseringen av romfolket og sigøynerne i landet og stemplet dem som svindlere, snyltere osv. Jean-Marie Le Pens nazistiske parti Front National vokser i Frankrike. Det ekstreme høyre vokser også i Spania og Italia (i Italia har til og med fascistene borgermester i Roma som tidligere er dømt for rasistisk vold). Til og med i Sverige er nazistene rekordstore. Med andre ord ser vi at arbeiderklassen over hele verden blir satt opp mot hverandre i krisas kjølvann.

Motstand

Heldigvis ser vi også en økt motstand, kanskje best eksemplifisert i Hellas hvor folkemassene bokstavelig talt slåss mot kuttene i det offentlige, lengre arbeidstider og dårlige vilkår. For øyeblikket har det roet seg noe, men det er ingen tvil om at det er eksplosivt.

- I Kina ble også 50 arbeidere skadet i går etter opptøyer i forbindelse med krav om høyere lønninger ved fabrikkene. Også 4 millioner gikk ut i streik for samme krav hvor de samlet seg og sang Internasjonalen.
- Î går (10. juni 2010) brøt det ut streik i India i Hondafabrikkene.
Med andre ord ser vi at klassekampen skjerpes i global sammenheng.

Er vi over den verste kneika?

Jens Ulltveit Moe gikk for ei stund siden ut og sa at vi måtte se til Kina og se positivt på fremtiden. “Kina har hatt sterk vekst i flere år, og har blitt beskrevet som en av verdens vekstmotorer. Det er nå knyttet stor spenning til utviklingen i et av verdens mest folkerike land“. Det tyder på at vi ikke er over det verste. Mye skyldes etterskjelv, men også på grunn av utviklinga vi ser i Asia. Mens EU kommer med kutt i det offentlige, hjelpepakker osv. ser vi at de 11 største landene i Asia hadde en gjennomsnittlig økonomisk vekst på 9,6 prosent i første kvartal, og har femdoblet valutareservene.

Asia har i tillegg lave renter som kommer til å føre til at mer av verdenskapitalen forflytter seg dit. Samtidig har krisa i Vesten ført til en mindre etterspørsel etter asiatiske varer Det vil mest sannsynlig (som ved tidligere tilfeller) føre til en overoppheting og gi grunnlag for nye bobler. Dette fører igjen, mest sannsynlig, til en lavere oljepris som kommer til, på mange måter, være hardt for Norge: “For Norge betyr det at oljeinntektene vil stupe, og dersom oljeprisen blir lav over en lengre periode vil det også ramme investeringene i Nordsjøen og verkstedsindustrien“.

Hvis vi skal se det positive i det kan det bli en utsettelse av oljeboring i Lofoten og Vesterålen siden det ikke er profitabelt og pumpe den ut da.  Vi ser at det som nå skjer med Kina er det samme som skjedde med Japan på 80-tallet som resulterte i krise i 1989.

I tillegg kan nervøsiteten i det europeiske markedet bli en selvoppfyllende profeti. Paradokset er at når markedet ikke tror på enkelte europeiske land ikke kan betale tilbake gjelda så vil de på grunn av selve pessimismen få problemer med det.

Innstrammingene i statsbudsjettene fører også til et ytterligere fall i veksten som kommer til å påvirke Norge som er en av våre viktigste handelspartnere.

Spørsmålene vi nå må stille oss er:
- Hvordan skal kampen føres videre nå som vi har fått en gavepakke av systemet?
- Skal vi gjøre som SV å si at det ikke er så farlig at vi mistet over 600 milliarder i oljefondet fordi kapitalen kan vokse opp i himmelen og ha holdninga at kapitalismen er her for evig tid?

© Radikal Front 2012

Utviklet av August Skare