Mot “rasemiksing”

Isak Nygren

Nygren er en aktiv blogger og kom i medias søkelys da han skrev om det han kaller raseblanding – at personer med forskjellige hudfarge får barn sammen. På nettforumet nordisk.nu, hvor mange nynazister er aktive, skrev han under tittelen: «Varför är rasblandning dåligt?» at han var imot “raseblanding” og at europeere fikk barn med “negere, asiater osv.”.

Dette kan for oss utenforstående virke som uproblematisk, men iføgle Nygren førte dette “problemet” til rotløshet, identitetsmangel og ikke minst psykiske problemer (argumenterer forresten ikke homofobe mot at homofile skal kunne få barn på samme grunnlag?). Dette førte til at han ble kastet ut av Sverigedemokraterna. Vi snakker med andre ord om en appellant som er for ekstrem for SD.

Isak Nygren: En organisert nazist

I tillegg har svenske Sveriges Radio P4 og Expo vist hvordan Nygren har vært svært aktiv i nynazistiske miljøer. Blant annet søkte han om medlemskap i det nynazistiske Nordiska Förbundet. En organisasjon som ble dannet i 2004 av tidligere personer i Nationaldemokraterna og Svenska Motståndrörelsen. NF har vært en av de viktigste propagandasprederne for den svenske hvit makt-bevegelsen.

Nordisk Förbundet er svært aktive og står bak noen av de viktigste nettsidene for nazister som Motpol, Metapedia og Nordisk. Metapedia er en kopi av nettleksikonet Wikipedia, men utifra et høyreekstremt synspunkt.

Som vi skrev øverst vil de lett avfeie nazismepåstandene med at de ikke kan ha kontroll på hver eneste deltaker, men de vil få et stort forklaringsproblem når de annonserer og reklamerer for demonstrasjonen med Isak Nygren. Ikke bare skal nazister delta på demonstrasjonen, men de gir aktive nazister sjansen til å få spredd guffa si. Det er en gang for alle klart at Defence Leaguene fungerer som frontorganisasjon for nynazister som vil pakke det hatefulle budskapet sitt inn i glanspapir.

5. Kristian Blindbæk

På 5. plass finner vi Kristian Blindbæk som liker «football hooliganism» og «British National Party». Med andre ord en gjennomsnittlig rasist i en eller annen Defence League.

For de som har fulgt med på DL’ene så har dere sikkert fått med dere at de rekrutterer heftig fra de voldelige fotballmiljøene. Det viser seg også i demonstrasjonene deres som de fleste gangene ender opp med vold. Enten mot innvandrere, antirasister og/eller folk på venstresida.

British National Party er nazi-partiet i England som blant har gjort det forbudt for mørkhudete å være medlem. Kristian er selvsagt ikke den eneste som liker BNP. En annen er selvsagt Tommy Robinson. Eller bare Stephen Yaxley-Lennon som han egentlig heter, lederen for English Defence League. Han er medlem av BNP, har blitt avbildet på flere av deres møter (blant annet med flere nazister og holocaustfornektere), og har også god kontakt med vår alles kjære Ronny Alte, leder for Norwegian Defence League.

4. Marius Røseth

På fjerdeplass havner altså Marius Røseth som deler nazi-musikk på facebooksida si. Nærmere bestemt nazi-bandet Brutal Attack.

Aldri hørt om Brutal Attack? I England, i 1978, hadde nazistene i White Nationalist National Front en punkorientert ungdomsorganisasjon som kalte seg Punk Front. Selv om Punk Front bare varte ett år, klarte den å rekruttere til seg flere punkere, og danne flere hvit makt punk band som f.eks. The Dentists, The Ventz, Tragic Minds og White Boss. Brutal Attack var en av disse stolte bandene som spydde ut eder og galle mot alle som skilte seg ut.

3. Steinar Håkonsen

Steinar Håkonsen ser ut som hvilken som helst hyggelig mann, bortsett fra et faktum. Han er tilhenger av Nordisk Ungdom. Ikke hørt om de heller? Det er ikke så rart med mindre du har en vanvittig interesse for nazistiske organisasjoner:

Nordisk Ungdom ble grunnlagt i 2009 av tidliger medlemmer av Nationaldemokratisk Ungdom, en nazistisk organisasjon som hadde tett tilknytning Nationaldemokraterna. De skriver om seg selv:

«Inspiration fick man till stor del från Junge Nationaldemokraten (JN) som är tyska nationaldemokraternas (NPD) ungdomsförbund, men som organisatoriskt är fullständigt självständiga. Redan från starten hade man även ett samarbete JN som innefatta ett stort utbyte av erfarenhet och idéer».

Klarere trengs det vel ikke å sies? Nazisvin!

2. Jens Erik Weber

Denne trengs vel strengt tatt ikke noen særlig utfyllende kommentar….

1. Rune Johannessen

Av alle sinnsyke, mørkebrune, jævlige nazister som skal til Århus topper Rune Johannessen lista. Aldri før har vi hatt så mye skrift på en screenshot for her var jammen meg mye å ta av:

Under «aktiviteter og interesser» går det fort fram at det å være hvit er svært viktig, hvor blant annet et hvitt Australia ser ut til å være en kampsak. Og om det ikke var nok så er det bilde av, ja du gjettet riktig, Nick Griffin (lederen for nazipartiet British National Party).Schalburg Corps er også tydeligvis noe å være fan av: En gren av det tyske SS under naziokkupasjonen av Danmark.

Som dere ser helt til venstre er han ellers svært glad i forskjellige nazister, nazistiske partier, våpen og…. English Defence League. Hvem skulle trodd? Og dette er en av de som skriver at de skal til Århus.

Hvis noen har vært i tvil om de skal til Århus for å demonstrere imot disse menneskene så bør det gjøres klinkende klart: Alle skal til Danmark 31. mars for å ta gatene tilbake og vise at vi ikke tolerer slike mennesker ute iblant oss!

Nå søker NDL lykken i utlandet. 31. mars skal de møte sin danske søsterorganisasjon i Århus for å avholde demonstrasjon. I følge Danish Defence League selv skal det dukke opp demonstranter fra totalt 10 land, inkludert moderorganisasjonen i England.

Århus har i lang tid vært preget av høyreekstrem vold. Den nynazistiske gruppen White Pride har stått bak flere overfall mot innvandrere og venstresiden, senest i agugust i fjor.

Defence League-bevegelsen er heller ikke fremmed for vold, og som Radikal Front tidligere har skrevet har de klare forbindelser til nynazistiske miljøer. Demonstrasjonen i Århus kan dermed bety en uvelkommen revitalisering av det høyreekstreme miljøet i byen. Den islamfiendtlige gruppen Stopp Islamiseringen av Danmark skal også delta i demonstrasjonen. Forrige gang de demonstrerte i Århus tiltrakk de seg en gruppe nynazister, som deretter overfalt aktivister på venstresiden.

Utenom trusselen om vold preges Defence League-bevegelsen også av et ekstremt hatefult budskap. Under dekke av å ta opp kampen mot religiøs fanatisme, sprer de i virkeligheten hets og sjikane som rammer muslimer genrelt. Demonstrasjonene i England har i enkelte tilfeller involvert tilgrising av moskeer og sjikane av innvandrere. I en video på youtube kan man se hvordan EDL-medlemmer roper «Burn a mosque down«, mens de demonstrerer i Preston.

Når høyreekstremistene prøver å holde en internasjonal demonstrasjon, kan det selvfølgelig ikke gå upåaktet hen. Det er enda ikke tatt initiativ til noen motmarkering, men både antifascistisk aksjon (Antifa) og antirasistisk nætverk har varslet at det jobbes med saken. Radikal Front kommer med mer informasjon. Du kan også holde deg oppdatert på det antifascistiske nettidskriftet Projekt Antifa.

Noen Mao-sitater ble uunngåelig lagt til for å bekrefte hvor teite vi var. Jeg kan svare med et annet Mao-sitat:

“Atombomben er en papirtiger som USAs reaksjonære bruker til å skremme folk”.

Det skal nevnes at sitatet er totalt irrelevant i denne saken, men akkurat her reduserer vi oss selv til frase-revolusjonære for å vinne Tjen Folkets gunst.

Uansett, la oss bruke et avsnitt på å forklare hvorfor vi ikke lot Tjen Folket komme til:

Dette er ikke første gangen vi har diskutert med medlemmer av sekten. Den mest kjente “diskusjonen” kom etter at Nora Essahli, skribent hos oss, tok et oppgjør med sin tidligere fortid der. Hvis Tjen Folket hadde vært konsekvente og vært opptatte av dialektisk utvikling gjennom diskusjon (velg vilkårlig sitat fra “Om motsigelsen” av Mao for å bekrefte dette) hadde de saklig lagt fram hvorfor de mente at Tjen Folket faktisk var en demokratisk organisasjon og hvordan denne praksisen blir gjennomført innad i gruppa. Istedenfor ble det slengt ekle kallenavn og hersketeknikker som til slutt kulminerte med en oppfordring til å ta livet av seg. Ingen har tidligere, for oss bekjent, blitt oppfordret til å ta livet sitt av TF, men at diskusjonene de så gjerne oppfordrer til utelukkende utvikler seg til billig retorikk og kjipe hersketeknikker gjør at en diskusjon med TF er utenkelig. Sannsynligheten for at diskusjonen ikke skal stivne fast er like stor som i en diskusjon med paven om sekularismens fordeler. Derfor har vi bestemt oss for at vi rett og slett ikke gidder. Vi vil ikke ha noe med Tjen Folket å gjøre ettersom det heller er regelen enn unntaket at de behandler folk så dårlig og respektløst i debattene. Derfor er det best beskrivende ordet om en diskusjon med Tjen Folket: «Uinteressant». Det sier seg selv at man til slutt sier at nok er nok. Derfor blir dette første og siste innlegg i det vi ellers regner med blir en lang skittkasting av en “debatt” (jada, vi er klar over inkonsekvensen ved at vi publiserer dette svaret).

Et godt eksempel er hvordan de allerede i første deloverskrift starter med “Radikal Front – ikke så radikal likevel?” hvor de prioriterer å drøfte hva Radikal Front er og tydelig viser til hvor lite revolusjonær vi er (selvsagt er vi ikke det før vi er medlem av Tjen Folket). Med andre ord ei viktig problemstilling i denne debatten om hvorfor det er kriser under kapitalismen. Godt jobba, kamerater!

Når de for eksempel skriver at selve kommentarsystemet er fjernet under artikkelen slik at INGEN kan kommentere er dette feil (eller bare løgnaktige påstander framsatt av antikommunister i et forsøk på å svekke den revolusjonære kampen mot den borgerlige revisjonismen som TF selv ville skrevet det). Det er fullt mulig å kommentere og kommentarene går til moderering. Dette gjelder for medlemmer fra Tjen Folket til medlemmer i Norwegian Defence League.

Årsakene til de sykliske krisene

Punkt skrevet etter at innlegget ble skrevet ferdig: Først må jeg beklage til de som synes økonomidebatten er svært interessant. Dette svaret kan kort oppsummeres som rask skribling ettersom dette (eller rettere sagt: de jeg diskuterer med) ikke er det (de) mest interessante å diskutere om (med). Kvaliteten på svaret vil reflektere akkurat dette som f.eks. at svarene til hvert avsnitt blir kortere og kortere – dette handler om prioritering av tid (eller som Tjen Folket vil si: Vi har ingen god svar på kritikken og vi er feige som ikke svarer på det).

Tjen Folket skriver at jeg deler et syn som var majoritet i AKP (ml) på 80-tallet. Det var jeg ikke klar over selv, men siden vi setter hverandre i bås kan jeg likegodt fortelle at Henrik Ormåsen følger boka “Lærebok i politisk økonomi” som ble skrevet av sovjetiske økonomer etter ordre fra Stalin. En helt OK bok, men ikke noe mer enn det.

Henrik Ormåsen skriver at han aldri har hørt noen påstå at overproduksjon fører til at profittraten minker, og spør om jeg diskuterer med en stråmann her. Nei, jeg referer til en diskusjon som ble ført på e-post, så med mindre han har tilgang til e-posten min er det nok helt naturlig. Alt handler tydeligvis ikke om han og det han skriver.

Jeg referte til Michael Roberts som har vist til hvordan profittraten i USA (man bør egentlig følge den gjennomsnittlige profittraten for hele den økonomiske verden, men ettersom USA har en av verdens største økonomier og er ledende for den økonomiske utviklinga i verden er det naturlig å ta for seg akkurat denne) følger tett opp mot oppgangstid, nedgangstid og kriser. Her har jeg vist til empiri (reellt eksisterende tall hentet fra U.S Bureau of Economic Analysis – tilsvarende norske SSB) hvor man kan trekke den logiske slutninga at profittraten er avgjørende.

La meg uansett utdype:

Grafen viser flere interessante ting. Først, den gjennomsnittlige profittraten faller under kapitalismen, som Marx forutså. For det andre, når den faller så øker den organiske komposisjonen av kapitalen, og vica verca, som Marx argumenterte for. For det tredje, den gjennomsnittlige profittraten var gjennomsnittlig mye høyere i perioden 1948-1966 enn den er nå. For det fjerde, det er tydelig at profittraten beveger seg syklisk opp/ned i et mellomrom på ca. 16-18 år. Utifra dette kan vi konkluere med at en økning eller et fall i den organiske komposisjonen av kapitalen fører til periodiske kriser hvor profitabiliteten blir så lav at det leder til mindre profittmasse en ønsket/eller stopper kapitalistisk akkumulasjon. Igjen så bygger denne grafen på empiriske tall. Det er mer enn vi kan si om andre (uansett tradisjon/syn/økonomisk gruppe de tilhører i denne debatten).

Kom den store depresjonen som følge av fall i profittraten?

Ormåsen spør om jeg mener krisa på 30-tallet når jeg skriver om “den indirekte og bakenforliggende årsaken til den store depresjonen”. Nei, jeg trodde det kom tydelig fram at jeg snakker om den depresjonen vi er inne i akkurat nå. Jeg får beklage for den eventuelle misforståelsen.

Vi har aldri påstått at gjelda er årsaken til boligbobla. Det vi har argumentert for er at profittratens fall fører til mottendenser. En av disse mottendense er akkurat det å overføre investeringer fra den produktive sektoren over til den uproduktive sektoren/finanssektoren hvor utsiktene for profitt er større (les mer om akkurat dette her: http://www.isj.org.uk/index.php4?id=761&issue=132). En utdypning:

Den fallende profittraten førte til en markert nedgang i akkumulasjonsraten og den økonomiske veksten. Myndighetene forsøkte å unngå at dette problemet kom ut av kontroll, men endte som vanlig opp med å utsette og forverre krisa. Statskassa lånte mer og mer for støtte opp profitter etter skatt og skjule at økonomien sakket ned. Rentereduksjon, statlige lånegarantier, eliminering av skatter på de fleste salg av boliger, og andre tiltak som fyrte opp under boligbobla. Og myndighetene reddet gjentatte ganger innenlandske og utenlandske kreditorer.

Dere har forøvrig helt rett når dere skriver at en stor del av gjelda kom etter at de europeiske statenes gjeld kom etter flere krisepakker for å redde finansen.

Profittrate og kapitalakkumulasjon

Her er vi nok kun uenig hvor vi har forskjellig syn på hva som er årsak og virkning. Jeg argumenterer for mitt syn i denne artikkelen som de kritiserer (finner dere HER).

P.S. Dere har helt rett i at det er en forskjell på profittrate og profittmasse.

Syklisk fallende profittrate?

Se delunderskriften “Årsakene til de sykliske krisene”.

Overakkumulasjon og de sykliske krisene

Angående referansene til Halvorsen og Bush oppfordring til å shoppe mer (underkonsumpsjon) se min kommentar rundt akkurat dette i “Kriseteorier”.

Avslutning

De siste påstandene får vi eventuelt, om tida strekker til (eller som vi kommer til å få slengt i fleisen om litt: At vi er feige/har ikke gode svar), komme tilbake til senere. Ellers oppfordrer vi folk til å lese artiklene vi har fordypet seg i, og uenig/enig er det en fordel om flere og flere bruker mer tid på politisk økonomi.

Et siste P.S. Som sagt er dette det første og siste svar på Tjen Folkets innlegg. Hvorfor har vi skrevet øverst. Lykke til!

Marokko ble et monarki i 1957 etter at landet ble selvstendig. Den forrige kongen i Marokko, Hassan II, var hjernen bak okkupasjonen av Vest-Sahara, og han hadde planer om et Stor- Marokko (kalt Maghrib) som innebefattet både Vest-Sahara, Tunisia og Algerie.

Vest-Sahara kalles for «den siste afrikanske koloni», og har kun vært selvstendig en kort periode i 1975 da Spania trakk seg ut. Etter flere år med krig flyktet over 160 000 mennesker fra Vest-Sahara, hovedsakelig til nabolandet Algerie, og de fleste av disse menneskene er fortsatt på flukt. Land som for eksempel USA og Frankrike støtter Marokkos ulovlige okkupasjon. Samtidig er Vest-Sahara medlem av den Afrikanske Union. Marokko bruker enorme pengesummer på militær kontroll over Vest-Sahara, og utsetter stadig arbeidet med å finne en løsning, et løfte de har kommet med for flere år siden. Hovedparten av den marokkanske befolkningen har ei sjåvinistisk linje og støtter okkupasjonen. Det er ihvertfall inntrykket vi kan få.

Hassan II regjerte fra 1961 til og helt fram til sin død i 1999. Mannen var så forfengelig at han krevde bilder av seg selv i alle offentlige bygninger. På 70-tallet arrangerte studenter i flere store marokkanske byer, blant annet Oujda, store streiker mot utdanningsreformer som kongen ville innføre, noe som førte til voldelige sammenstøt med politiet, og mange ungdommer ble arrestert, dømt og fengslet i et urettferdig system. Flere forsvant og kom aldri tilbake. Min far var en av arresterte og sonte en dom på 6 måneder som politisk fange, noe han og de andre ikke fikk annet enn en beskjeden erstaningssum igjen for. Det er kun et par år siden. Politiet behandler demonstranter dårlig, noe som dessverre ikke har forandret seg stort på 40 år, selv om systemet heldigvis har forbedret seg kraftig siden det.

Reform i moderate doser som medisin

I sommer ble det holt folkeavstemning og vedtatt grunnlovsendringer skrevet av kongen selv, som skal innskrenke kongens makt ved at mer blir overført til nasjonalforsamlingen.

Lettelsen var stor da kong Hassan IIs sønn Mohammed IV tok over. Kongen kan ikke lenger velge regjering, men det er fortsatt hans oppgave å håndplukke hvem fra partiet som blir statsminister. Holdningene til folk angående dette var noe sånt som «joda, vi regner med at han velger partilederen». Han har også mye av makten rundt det militære, og ikke minst det religiøse. I wikileaks-dokumenter ble det funnet beviser på at kongen var korrupt på flere områder, men saken har ikke fått noen konsekvenser, og heller ikke mye omtale i media.

I 2001 foreslo han flere lover for å bedre kvinners rettigheter, blant annet en lov mot polygami, ekteskapsgrensen for jenter ble hevet fra 15 til 18, og retten til skilsmisse og beskyttelse mot sosiale sanksjoner ble styrket. Kvinnebevegelsen i Marokko er sterk, og sees på som modell for kvinnebevegelser i andre arabiske land.

Til forskjell fra faren sin tradisjonelle måte å styre landet på, bruker Mohammed VI reform i moderate doser som medisin for å pasifisere folket sitt og dempe misnøyen.

Frihet og islamisme?

I slutten av november 2011 var det valg, og det var opposisjonspartiet «Frihets og utviklingspartiet» (PJD) som gikk av med seieren. De kaller seg «demokratiske og islamistiske». I rollen som et nytt alternativ for folket på veien mot et mer demokratisk og framtidsrettet Marokko, gjenstår det å se om folket får den endringen de håper på fra partiet. Trenden i Midtøsten og Nord-Afrika er at det er islamistene som har størst oppslutning i folket, og da må vesten respektere og godta at det går en annen retning enn den vi har selv. Den imperialistiske tankegangen om at det er Vesten sin oppgave å spre sin forståelse videre til de mindre heldige lever i beste velgående. Nå er det Islam som er det onde som arabiske kvinner og barn skal frelses fra, med NATOs bombefly selvfølgelig.

I Egypt fikk Det muslimske brorskapet cirka halvparten av stemmene ved valget. De fronter demokrati, kvinnerettigheter, og en moderne og samlet stat. I Tunisia fikk Ennahda over 40 prosent av stemmene etter en helt enorm valgdeltakelse. Ennahda er også et konservativt muslimsk parti. De sammenlikner seg med AKP i Tyrkia (Justice and developement party), som igjen ser på seg selv som sosialdemokratiske islamister. De har til og med samme navn som PJD i Marokko, så du kan si at det er en bred politisk enighet også på tvers av landegrensene om hva slags retning de arabiske landene ønsker seg.

Dette er altså de nye regimene som kom ut av den arabiske våren.

20. Februar-bevegelsen

20. Februar-bevegelsen er en protestbevegelse med stor oppslutning som oppstod, som navnet antyder, den 20. februar 2011. I november gikk de inn for boikott av valget, ettersom de mente det fortsatt var på kongens premisser, og dermed kun skinndemokrati. Boikotten fikk ikke stor nok oppslutning, men flere tusen marokkanere, særlig studenter, deltok aktivt og protesterer fortsatt.

20. februar-bevegelsen krever blant annet bedre helsetjenester, utdanningsreformer, bedre økonomiske muligheter for folk flest og mer direkte demokrati.

Berberne er urfolket i Nord-Afrika, de fleste også muslimer. Berberne snakker forskjellige dialekter av Berber, et afroasiatisk språk. De har markert seg som en viktig del av 20. februar-bevegelsen, og kaller revolusjonene for «den berber-arabiske våren».

Det har vært massive demonstrasjoner helt fra februar og til nå, hvor væpnet politi ikke viser noen forståelse for demonstrantene, og den politiske motstanden tilspisser seg mer og mer.

“I am Moroccan; and I am going out on February 20th. I am going to protest and maybe even more. The high food prices are killing me. Every time I tried to protest against the high prices I was abused by the authorities. I don’t understand why I am afraid and abused in my own country. I was in a peaceful protest and was beaten and harassed by the police. I am abused by food prices, the lack of life’s essentials, and abused by the authorities all at the same time. That’s too much…”

Dette sitatet er hentet fra en Youtube-film hvor mange unge marokkanere forteller hva de vil oppnå med opprøret.

Når opprøret til og med har nådd den gudsforlatte lille ørkenbyen Bouarfa hvor min far er fra, så er det håp for 20. Februar-bevegelsens kamp for et nytt og bedre Marokko. Om det takket være kongens rundhåndede reformer og de demokratiske islamistenes politikk, eller om det blir 20. Februar-bevegelsen som tar makta, gjenstår å se. Men utviklingen er spennende, og et moderne land som Marokko vil uansett før eller siden bli tvunget til å velge hvilken retning det skal ta. Forhåpentligvis blir det en revolusjon på egne premisser, uten vestlig innblanding.

• Høyesterettsdommere skal utnevnes av regjeringen selv som i seg selv gjør at skillet mellom utøvende og dømmende makt vaskes ut. Et lite triks de har gjort for å få gjennom viljen sin så raskt som mulig er at pensjonsalderen samtidig er satt ut slik at de som i dag har jobben som høyesterettsdommere kan bli fjernet så raskt som mulig. Riksadvokaten kan i tillegg beslutte hvilken domstol en rettsak skal føres.
• Det uavhengige og kritiske media blir kraftig svekket ved at et regjeringsoppnevnt medieråd (lederen for rådet blir personlig utnevnt av statsministeren, i dette tilfellet Victor Orbàn, som sitter i hele 9 år)som avgjør om aviser, radiostasjoner osv. skal få bøter eller miste lisensen sin. Ifølge Nick Sitter mistet en radiostasjon som var kritisk mot regjeringas politikk sin lisens.
• Valgkretsene er endret slik at Fidesz har større muligheter for å få flertall. Med valgkretssystemet som nå blir innført ville ikke Fidesz tapt parlamentsvalget som ble gjennomført i 2006.
• En annen viktig grunnlovsendring er nasjonalisering av sentralbanken, grunnlovsfestet flat skatt m.m.

Dette har selvsagt blitt møtt av en sterk fordømmelse av EU, men hold deg fast: Kritikken går ikke ut på at menneskerettigheter som ytringsfrihet og rettsikkerhet i Ungarn er svekket, men det at de ungarske myndighetene har sentralisert sentralbanken og ikke i ønsket grad har fått kuttet landets budsjettunderskudd. Det er kanskje ikke så overraskende i disse tider hvor BI-professorer, økonomer og alskens religiøse økonomer forsvarer at demokratiet blir tilsidesatt hvis det tjener markedet (les: Rögnvaldur Hannesson som foretrekker Pinochet), men at EU så åpenlyst ikke kunne brydd seg mindre om demokrati når de fire frihetene blir truet kunne jeg ikke forestille meg – beklager for min naivitet. Alle i JA-bevegelsen bør sitte med en flau smak i munnen når det er akkurat demokrati og fred de har argumentert for når de forteller om hvorfor Norge bør ta del i denne humanitære spleisefesten.

Søsterpartiene Høyre og Krf har selvsagt latt som ingenting har skjedd. De har kommet med forsiktige bekymringer, men det er jo tross alt stortingsvalg snart, og at de konservative nå fjerner demokratiet for å vinne klassekampen kommer nok ubeleilig på Erna Solberg som helst ser at status quo blir opprettholdt. Som de så frekt sa i Klassekampen: Konservative har alltid vært garantister for demokratiet (er det ikke akkurat det motsatte vi ser nå? Isåfall er «alltid» veldig bastant). Krf kan i praksis lite gjøre ettersom de kun har observatørstatus i organisasjonen for konservative partier i Europa, men Høyre kunne i det minste foreslått at Fidesz ble kastet ut når de kaster demokratiet på den ungarske skraphaugen, men det må tydeligvis verre ting til for at akkurat det skal skje. Imens kan vi vente på en mørkere framtid i 2010-tallets Europa.

P.S. Til alle dere kjipe AUF’ere der ute som gjerne vil bruke dette mot Høyre (hvis dere på magisk vis har forvillet dere inn her): Arbeiderpartiet hadde ingen problemer med at Mubaraks Nasjonaldemokratiske parti var medlem av den sosialistiske internasjonalen (som til tross for sitt navn er forbeholdt sosialdemokratiske partier). Først da folk gjorde opprør mot diktaturet ble han kastet på dør. Diktatur er med andre ord greit så lenge folk ikke tør å slåss imot.

Min umiddelbare reaksjon er at det ikke nødvendigvis er en motsetninger mellom disse to. Den fallende profittraten resulterer i seg selv i mange andre fenomener som er omtalt i Kapitalen Bind 1 i kapittelet om “Den generelle tendensen av kapitalistisk akkumulasjon”. Spørsmålet er: Hvilken årsak er primær? Forårsaker fallende profittrate overproduksjon eller fører overproduksjon til den fallende profittraten? For meg er det selvinnlysende at overproduksjon i seg selv ikke kan være årsaken til den fallende profittraten. Dermed er ideen om at «overproduksjon fører til krise» litt som å si at en mann som har dødd av lungekreft ble drept av hjertesvikt, fordi rekkefølgen av hendelser var: første sluttet lungene hans å levere blod til hjertet, da hjertet hans stoppet å slå, døde han. Det kan være sant at hjerte hans sviktet, og dette kan være den siste årsaken til hans død, men den primære årsaken var kreft. Altså, overproduksjon er ikke det som fører til krise.

Den indirekte og bakenforliggende årsakene til den store depresjonen er derimot et fall i profittraten, som førte til et langsiktig fall i den produktive kapitalakkumulasjonsraten, og som så førte til en økende gjeldsbyrde. Alle disse er bakenforliggende årsaker til den store lavkonjunkturen og det vedvarende ubehaget. Marxs kriseteori forklarer det: kapitalakkumulasjon er en nøkkelkomponent i etterspørselen, og det er drevet av profittraten (tidligere og forventet). Men noen gang hevder folk at det er en kronisk tendens til overproduksjon som fører til negangstider og kriser. Med andre ord, det er en kronisk overflødig produksjonskapasitet. Dette er blant annet en fasett av underkonsumpsjonsteorien, spesielt framsatt av Baran og Sweezy fra Monthly Review.

Når en avviser tanken om at det er en kronisk, langsiktig tendens til å generere overflødig produksjonskapasitet, er enhver overproduksjon (mangel på etterspørsel) kortsiktig og generelt syklisk. Det er velkjent at de viktigste årsakene til fallet i etterspørsel er en nedgang i overskudd, noe som utløser et fall i produktive investeringer.

Så til slutt: Det stemmer ikke når noen sier at profittraten ikke er syklisk. Økonomer som Michael Roberts har påvist det stikk motsatte. Grafen til høyre (trykk for å forstørre av viser dette. Den sykliske bevegelsen i profitabilitet (R) er åpenbar i grafen (målt i løpende kostnader) og dens omvendte forhold til den organiske sammensetninga av kapitalen (OCC).

Krisa i dag

Først det åpenbare:

Krisa vi ser i dag er en del av et mønster som er like gammelt som kapitalismen selv. Vi er vitne til det borgerlige økonomer kaller “den store depresjonen”. Boliglånsbobla var selvsagt ikke årsaken til krisa, men selve faktoren som utløste den. En del av denne faktoren var dannelsen av nye løsslupne finansapparater og deregulering av det allerede bestående finanssystemet i hoveddelen av de kapitalistiske landene. Dette skjedde etter press fra kapitalen p.g.a. utsiktene for en større profitt.

har tidligere hatt kriser i 1840, 1880-årene, 1930-tallet, i tillegg til 1970-årene som blir kalt den store stagflasjonen. Det som er interessant er hvordan noen av disse depresjonene falt utfor stupet. Det vil si hvordan hele finansvesenet kollapset og dro den “ekte” økonomien ned i gjørma. 1848 og 1930 var av den typen krise.

De andre krisene var en langvarig nedgang. 1880-årene (den store depresjonen fra 1870-1893), og 1970 (den store stagflasjonen) var av den typen. Vi er nå inne i en ny stor depresjon. Ikke p.g.a. av feil politikk fra myndighetene, men p.g.a. at dette er det karakteristiske mønsteret til kapitalismens dynamikk.

Det at krisa vi nå er vitne til er en uungåelig del av kapitalismen er noe marxister og revolusjonære har vært flinke til å påpeke etter utbruddet, men det har også kommet en del forskjellige teorier som er skrevet om tidligere på Radikal Front. Vi bygger videre på det her:

Rosa Luxemburg og underkonsumpsjonistene

Marx skriver i Kapitalen bind 1 om hvordan merverdien blir skapt ved at arbeideren jobber gratis deler av arbeidsdagen. Det vil si, arbeideren må jobbe flere timer enn det er nødvendig for å produsere de varene som de selv konsumerer, og som trengs for å erstatte de som er brukt opp i produksjonsprosessen. Det er dette merarbeidet til arbeiderne som gjør at kapitalistene sitter igjen med mer penger enn det de gjorde før de satte igang produksjonen. Mange populistiske marxister trakk slutninga ut av dette at ettersom arbeiderne produserte mer enn de konsumerte ville hjemmemarkedet ikke være nok til å tillate vekst.

Dette kan ikke være riktig (som bl.a. Lenin påpekte) ettersom konsumpsjon ikke er et mål i seg selv under kapitalismen. Kapitalistene produserer nemlig for profitt – om man produserer barneleker eller nervegass er likegyldig – og Marx sine teorier om utvidet reproduksjon gjorde det klart at profittmotivert produksjon uten tvil var i stand til å generere egne interne markeder.

Etter min mening er teorien hvor etterspørselen avgjør en feiltagelse. Det er ikke salg av varer i seg selv som motiverer kapitalistene, men profitten. Som Marx selv skrev var ikke hovedmotivet V – P–V (Varer – Penger – Varer). Under kapitalismen endret dette seg til P – V – P’ (Penger – Varer – Profitt).

Business Week skrev: “Salg uten profitt er meningsløst”, og dette kan virke noe selvsagt: Om jeg tilbyr deg 10 millioner for en vare vil det ikke ha noe å si om det er under varens verdi. Med andre ord er kapitalistenes problem at profitabiliteten synker (Profittraten har en tendens til å synke).

Marx skriver om profittmotivet i Kapitalen Bind 3, kapittel 15 (min oversettelse):

“Det må aldri glemmes at produksjonen av denne merverdien — og rekonverteringen av en del av det til kapital, eller akkumulasjonen, utgjør en integrert del av denne produksjonen av merverdi — er den umiddelbare hensikten og det fengslende motivet til kapitalistisk produksjon”.

Jeg skrev i “Kriseteorier” at underkonsumpsjonsteoretikerne mener det er et tilbakevendende problem at arbeiderklassen (og kapitalistene) ikke får kjøpt opp alle varene som blir konsumert. Rosa Luxemburg spurte derfor seg selv: “Hvor kommer kjøperne for resten av produktene fra?”.

Hun avviste Thomas Malthus’ tese om en tredje klasse av uproduktive konsumenter ettersom inntekter kun kom fra profitt og lønn. Utenlandshandel blant kapitalistiske land var heller ikke noen løsning ettersom de alle var en del av det økonomiske verdenssystemet. Dermed argumenterte hun for at kapitalistisk akkumulasjon krevde kjøpere utenfor den kapitalistiske sfæren. Med andre ord: Handel mellom kapitalistiske og ikke-kapitalistiske sfærer er en nødvendighet for kapitalismens eksistens. Luxemburg mente derfor at imperialismen med nødvendighet måtte oppstå når kapitalistiske nasjoner kjemper om kontrollen over viktige ressurser.

Hovedproblemet til denne tesen er at Luxemburg tar feil angående akkumulasjonsmulighetene. Husk at ved enden av produksjonssirkelen sitter kapitalisten igjen med hele det sosiale produktet. Samtidig er det også deres bruttoinvesteringer og personlige forbruksutgifter som er den opprinnelige kilden til den effektive etterspørselen for produktene deres (ettersom arbeidernes lønninger utgjør en del av investeringene). Men som jeg nevnte lengre oppe er ikke årsaken for videre investeringer (bortsett fra kapitalistenes eget forbruk) konsumpsjon av varer, men forventingene om profitt. Selvsagt, etter at kapitalistene har investert vil de ha muligheten til å få solgt produktet sitt og få sine forventede profitter. Om de klarer dette vil de investere igjen med fornyede forventinger om profitt, og bli belønnet. Igjen, igjen og igjen. Dermed øker konsumpsjonen og rikdommen for kapitalistene. Men denne utvidelsen av konsumpsjon er i dette tilfellet en konsekvens, og ikke en årsak.

En annen viktig innvending mot hennes teorier om at den tredje verden kan kjøpe opp varer fra den kapitalistiske delen av verden er: “Hvor skulle overskuddsinntektene komme fra?”.

Det bør nevnes at det er vanskelig å yte Luxemburg, Baran og Sweezy full rettferdighet på så liten plass som i denne oversiktsartikkel. Derfor må det muligens skrives mer om deres teorier en annen gang.

Profittratens fallende tendens

Det er først og fremst i “Med Marx for vår framtid” at jeg argumenterer for at profittratens fall er årsaken til krisa. Et kort utdrag:

“Profittkampen mellom kapitalister arter seg i hovedsak som en kamp om å innføre mest effektive produksjonsmidler. Likefullt fører denne kampen til at den organiske sammensetninga av kapitalen, forholdet mellom arbeidskraft og produksjonsmidler, øker. Kort oppsummert, det blir investert mindre på det som skaper merverdien, arbeidskrafta, i de produktive sektorene – som gjør at profittraten synker.”

Og Marx skrev i Kapitalen (vi fokuserer på bind 3 denne gangen – og igjen min oversettelse):

“Motsetninga, for å si det på en svært generell måte, består av at den kapitalistiske produksjonsmåten involverer en tendens mot absolutt utvikling av produktivkreftene, uavhengig av verdien og merverdien den inneholder, og uavhengig av de sosiale forholdene som den kapitalistiske produksjonen foregår under, mens på den annen side, er formålet dens å bevare verdien av eksisterende kapital og fremme dens selvekspansjon til den høyeste grense (dvs. å fremme en stadig raskere vekst av denne verdien). Det spesifikke kjennetegnet er at den bruker den eksisterende verdien av kapitalen som et middel for å øke denne verdien til det ytterste. Metodene som den oppnår dette med inkluderer profittratens fall, avskrivning av eksisterende kapital, og utvikling av arbeidskraftas produktivkrefter på bekostning av allerede skapte produktivkrefter.

Reduksjonen av variabel i forhold til konstant kapital, som går hånd i hånd med utviklinga av produktivkreftene, stimulerer veksten av den arbeidende befolkninga, mens den stadig skaper en kunstig overbefolkning. Akkumulasjonen av kapital i form av verdi blir bremset av den fallende profittraten for å framskynde enda mer akkumulering av bruksverdier, mens dette i sin tur gir ny giv til akkumuleringa i form av verdi.

Kapitalistisk produksjon prøver hele tiden å overvinne disse iboende hindringene, men overvinner dem bare ved hjelp av de midlene som igjen plasserer disse hindrene i sin vei og i en langt større skala. [...] Den virkelige hindringa for kapitalistisk produksjon er kapitalen selv [...]”

Det er når vi leser dette at man kan skjønne hvorfor Marx mente at den viktigste loven for kapitalismens bevegelsesmønster som forklarte periodisk krise var profittratens fallende tendens. Loven er nemlig et sentralt og sammenhengende element i hans analyse, og Henryk Grossman var en av marxistene som holdt fast ved Marxs profittrate. Han bemerket det faktum at ettersom profittraten falt ville den totale profittmengdens vekst sakke ned og til slutt stanse. På det punktet hvor nye investeringer ikke lengre generer ny profitt, vil investeringene bli innskrenket og krise vil bryte ut.

Det som er interessant er det Andrew Kliman påpeker i boka “The failure in capitalist production – underlying causes of the great recession” (Kan kjøpes HER, og blir omtalt av Michael Roberts HER):

“Selv om profittraten ikke fortsetter å falle helt opp til den økonomiske krisen, så kan et tidligere fall skape en slik situasjon ved at det skapes en lav gjennomsnittlig profittrate. Dette gjelder selv om profittraten er konstant eller stigende i perioden umiddelbart før krisen”.

Kort oppsummert betyr det at man sjeldent får problemer om det er en gjennomsnittlig lav profittrate. Til og med bedrifter som har en profittrate litt under det gjennomsnittlige vil overleve, men hvis profittraten først synker vil man få problemer. Det gjør at om profittraten stiger, men likevel gjennomsnittlig sett er lavere enn den bør være vil det skape store problemer for bedrifter som har lav profitabilitet ettersom profittraten nå er under det minimum det trengs for å overleve. Dette gjelder enten om profittraten har stabilisert seg på et gjennomsnittlig lavt nivå eller stiger sakte.

Mer om akkurat dette en annen gang.

I begynnelsen vil biblioteket bli organisert som bloggarkivet vårt hvor de nyeste bøkene/heftene som blir lagt ut er øverst, og de eldste er nederst. Etterhvert som mer litteratur blir lagt ut vil vi begynne å finne en annen måte å organisere på. All litteratur er lagt ut med godkjenning av forfatter og/eller forlag.

Det er med dette vi ønsker alle våre søstre og kamerater et godt og revolusjonært nytt år!

Det arabiske opprøret brøt ut i midten av desember etter at Mohammad Bouazizi satt fyr på seg selv. Opprøret spredde seg videre til de andre arabiske landene som førte til at Hosni Mubarak i Egypt og Ben Ali i Tunisia måtte gå av. Senere ble Ghaddafi drept av de libyske opprørerne. HER finner du artikkelen om opprøret i Tunisia. Vi hadde også et gjesteinnlegg om opprøret.

Forøvrig skrev Bård Vegard Solhjell en kronikk i Dagbladet hvor han satt søkelyset på høyresidas tiltrekning og støtte til autoritære regimer gjennom årene. Det fikk svært mange av de borgerlige til å reagere og som rettet tung skyts, først og fremst mot SV, men også AKP(ml) og NKP.

Februar:

Februar var mest sannsynlig en av årets verste måneder med tanke på at NDL dukket opp i det norske politiske landskapet, og Radikal Front begynte med avsløringene som viste hvordan den rasistiske organisasjonen hadde tette forbindelser til nazister, og ble direkte kontrollert av English Defence League. Alle av innleggene om NDL finner dere HER.

Terje Valen skrev også om valgtaktikk, partier og Bordieu.

Mars:

Imperialistene begynte å rope stadig høyere om at de ble «tvunget» til å intervenere i Libya under påskudd av å «beskytte folket» mot å bli slaktet av regimet til Muammar al-Gadaffi. Det var selvsagt løgn og propaganda av verste sort som Jan Steinholt skrev HER.

I Bergen ble det jobbet hardt for at det skulle bli vedtatt en akademisk og kulturell boikott av Israel.

April:

Vittorio Arrigoni ble kidnappet og hengt av palestinske ekstremister, som ble omtalt HER, i tillegg til en analyse av olja og Libyas rolle i det hele.

Mai:

I mai var det eksamenstid, og verden stod derfor stille. Derfor var det ingenting å skrive om.

Juni:

Aktivister prøvde å bryte blokaden av Gaza, og Torstein Dahle skrev om forsøket HER. Samtidig ble det forsøkt å innføre byparlamentarisme i Tromsø (som desverre ble vedtatt), og som Jens Ingvald Olsen skrev om HER. I tida før ble det protestert kraftig mot Statoil som ville utvinne skifergassen, og som ble omtalt HER.

Juli:

I juli ble angrepene mot den greske arbeiderklassen skjerpet ytterligere som gjorde det nødvendig å gå gjennom noen tall for å knuse mytene. Tallene finner dere HER.

En av de mørkeste dagene i norgeshistorien var også denne måneden, nærmere bestemt 22. juli. Det førte blant annet til at Klanen gjorde det klart at Norwegian Defence League var uønsket på Ullevål Stadion.

August:

Det brøt ut store opptøyer i England etter at Mark Duggan ble henrettet av det engelske politiet. Vi publiserte også en tidligere artikkel av Pål Steigan om den revolusjonære bevegelsens prinsipielle motstand mot terrorismen.

September:

Rødt gjennomførte nok et skuffende valg, og i “Hva må gjøres?” ble det gjort et forsøk på en analyse som ikke begrenset seg til et spørsmål om “karismatiske ledere”. Nora Essahli hadde også sitt første innlegg hos Radikal Front med artikkelen: “Voldekt og kvinnesyn”.

Oktober:

I oktober opplevde vi en av våre stolteste øyeblikk da selveste Gail Dines skrev en eksklusiv artikkel for oss om porno, venstresida og kapitalismen som dere finner HER.

November:

I november var det stort fokus på politisk økonomi blant annet med artikkelen “Kriseteorier” som oppsummerte debatten mellom David Harvey og Michael Roberts. Det ble også skrevet to innlegg om imperialismen for nybegynnerne (“Ei innføring for nybegynnere om imperialisme og finanskapital” og “innlegg om imperialismen”).

Det ble også publisert en artikkel om Norwegian Defence League i Bergens Tidende som dere finner HER. Den resulterte blant annet i trusler om anmeldelse til politiet.

Desember:

Desember kan mildt sagt oppsummeres som den mest intense og rareste måneden dette året (og forsåvidt i hele Radikal Fronts historie) etter at Nora Essahli tok oppgjør med sitt tidligere medlemskap i Tjen Folket og SOS Rasisme, som førte til at Tjen Folket-medlem Bård Eskild Frantzen (nå ekskludert) kom med så grov hets at saken fikk nasjonal oppmerksomhet. Resultatet var artikkel i Dagbladet, og et svarinnlegg skrevet i raseri. Hele episoden resulterte i det største antall lesere i Radikal Fronts historie (så lite som 9000 unike lesere iløpet av 7 korte dager).

Forøvrig ble det også publisert et innlegg om krisa i Klassekampen som kan leses HER.

Hva skjer videre?

Radikal Front gir seg ikke ennå, og om en ukes tid blir det annonsert to faste skribenter som dere vil finne under “Om oss”. 2011 kan oppsummeres som året da Radikal Front ble truet med anmeldelse av Norwegian Defence League, og hetset på det groveste av Tjen Folket. Eller som det står skrevet:

“Den som ikke frykter døden ved tusen stikk, kan rive keiseren ned fra hesten”

Vi ønsker våre lesere kameratslig jul og godt nytt år!

Så til Tjen Folket: Dere kan spare dere kaloriene på å kalle meg en antikommunistisk reaksjonær sosialdemokrat som horer meg for borgerskapet ved å “sverte” dere. Det vet jeg på forhånd at dere kommer til å kalle meg. Det jeg derimot vil er å gjøre noen få ting klart.

Først vil jeg påpeke (som nå gir meg en flau smak i munnen) at jeg fram til i dag ofte har forsvart dere. Ikke fordi jeg har vært enig i et og alt med dere (og da spesielt ikke praksisen), men fordi jeg har prøvd å sette til side uenigheter og fokusere på enighetene. For meg har det viktigste vært om man er for revolusjon, sosialisme og arbeidet for kommunismen. Dette stopper fra i dag. Nok er nok.

Iløpet av den siste tiden har dere klagd, hylt og utbasunert hvordan Dagbladet og resten av samfunnet har angrepet dere fordi dere er kommunister. Dere forklarer hvordan det har sammenheng med krisa, og hvordan man i krisetider skjerper tiltakene mot kommunistene i frykt for revolusjon. Det er  en forklaring som vitner om en så manglende selvinnsikt rundt deres egen størrelse og viktighet, i tillegg til en forståelse av det som skjer rundt en at jeg ikke tror mine egne øyne.

Oppslagene og dommen rundt SOS Rasismesaken har kommet opp fordi dere har svindlet til dere flerfoldige millioner kroner. At dere kaller dere kommunister gjør det selvsagt svært mye enklere og gledelig for borgerpressa å ta dere. Dere snakker om statens klassekarakter, men har en praksis som vitner om en så vanvittig manglende forståelse av den at dere nå får alt slengt så ettertraktelig hardt tilbake i trynet deres. Dere har gjort det så enkelt for eliten i Norge å ta dere at jeg ler så jeg pisser meg i buksa når dere kaller dere revolusjonære. Jeg ler når dere sier at dere skal få arbeiderklassen i Norge til å gjøre revolusjon.

Dere sier at dere ikke er feminister. Dere er først og fremst “kommunister” ettersom kvinnefrigjøringa kommer med revolusjonen. Det tror jeg helt og holdent på at dere mener. For ingen feminister, verken mannlige eller kvinnelige, ville kalt sine søstre og kamerater for horer i en debatt. Det viser en slik ytterlig forakt for kvinner at jeg skammer meg over å være på samme politiske side av fargeskalaen som dere (selv om jeg har begynt å tvile på akkurat det i det siste. «Venstre i form, høyre i innhold» som en gammel AKP’er sa om dere). Dere bruker alle mulige jævlige hersketeknikker for å tvinge ei seksten år gammel jente til taushet. Blant annet ved å kalle henne ei hore, og stiller spørsmål som “Er det vanlig for RU-feminister å hore seg til Dagbladet?”.

Dere kaller dere AKP(ml)s arvtagere. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. For hadde de gamle stolte feministene i  AKP lest det dere skriver om en søster og kamerat ville de gitt dere juling. De ville gitt dere juling og spyttet på dere.

Dere kaller dere AKP(ml)s arvtagere. Men dere har diskreditert hele den revolusjonære bevegelsen. Ikke bare meg og den revolusjonære bevegelsen i Norge. Dere spytter på den globale kommunistiske arven som har jobba for folkets frigjøring. Jeg tenker på kommunister som bra folk som er til å stole på. Folk som jobber mot korrupsjon, svindling, kvinneundertrykking og forakt, folk som gjør møkkagraving – og ikke minst folk som jobber for å styrte kapitalismen. Jeg har selv fått masse kjeft for å være arrogant i min tilnærming til andre i debatter, men ikke i mine villeste drømmer og fantasier ville jeg kalt mine søstre og kamerater for horer og oppfordret dem til å ta livet sitt. Aldri ville jeg i mine villeste drømmer drømt at “revolusjonære” voksne menn ville gjort det mot ei seksten år gammel jente. Det gjør at jeg gråter inni meg.

7. desember ble «SOS Rasisme vs. Dagbladet vs. Venstresida» skrevet av Nora Essahli. Det resulterte i at Tjen Folket den 10. desember viste sitt sanne ansikt. Det ytterst kvalmende, kvinnehatende og reaksjonære ansiktet sitt.

Oppdatering 14. desember: Vi beklager herved for at vi skrev at det var Henrik Ormåsen som stod bak nettsjikanen av Nora Essahli basert på IP-adressen, ettersom det senere har vist seg at det var Bård Eskild Frantzen som stod bak. En unnskyldning til Tjen Folket som organisasjon vil vi derimot ikke komme med ettersom det var et medlem av organisasjonen som kom med hetsen i forbindelse med kritikk av gruppa.

Mkh
Erik Skare, Radikal Front