Barnespising… Og proletariatets dikatur
Er det egentlig noe som er mer omstridt enn proletariatets diktatur i den norske revolusjonære bevegelsen? Mange får kalde gufs fra AKP(ml)-tiden og atter andre mener at det var på grunn av denne teorien at alt brøt sammen i de tidligere forsøkene på å bygge kommunismen i blant annet Sovjetunionen. Men er det egentlig en grunn for at teorien rundt proletariatets diktatur er så omstridt? Les hele artikkelen!
For de som ikke har hatt interesse av eller tid til å lese seg opp på revolusjonær teori så går proletariatets diktatur ut på at etter at arbeiderklassen har gjennomført revolusjonen og tatt makta så skal arbeiderklassen innføre et diktatur over mindretallet, kapitalistklassen og borgerskapet. Det er svært forskjellig fra person til person, og gruppe til gruppe hva man legger i det, men for å forstå hvorfor mange mener at dette er nødvendig må vi se på det kapitalistiske systemet vi lever under i dag og teorien rundt «borgerskapets demokratiske diktatur».
Svært mange har inntrykket av at vi i dag lever under et reellt demokrati hvor man kan endre verden gjennom stemmesedler og parlamentarisk arbeid. Det er nemlig kun i diktaturer som i Nord-Korea, Saudi-Arabia osv. at forsøk på omveltning vil bli møtt med brutal makt. Desverre har det gjennom lang tid vist seg at det ikke nødvendigvis er noen forskjell på de såkalte vestlige demokratiene når det kommer til endring av systemene og mottiltak.
Studentopprøret i Paris
Salvador Allende var en som ble framholdt av mange, etter at han vant valget i Chile, som et eksempel på at man nå kunne lage sosialisme gjennom parlamentarisk arbeid. Kort tid senere ble han fratatt makten og drept av den reaksjonære fascisten Augusto Pinochet med full støtte fra blant annet USA. Problemet er at Chile på denne tiden ikke var en vanlig «bananrepublikk» som mange andre land i Latin-Amerika eller et barbarisk, usivilisert samfunn, men et land med lange borgerlig-demokratiske tradisjoner. Også i Europa så man de samme tendense da det oppstod en revolusjonær situasjon, som innenfor marxismen betegner det tidspunktet når borgerskapet ikke klarer å styre som før – altså at folket krever endringer og et nytt styresett. Man har nemlig tidligere sett
konsekvens av hva som kan skje når borgerskapet fryktet at makta er trua. I 1968 under studentopprøret i Paris ble igjen statens voldsapparat satt inn mot massene. Det samme skjedde i demokratiske England under gruvestreikene på 70-tallet.
Men kunne nå dette egentlig skjedd i fredelige Norge? Ingen kan vel tenke seg at Jens Stoltenberg og co. setter inn hæren og politiet mot massene, arbeidere, opprørere og demonstranter? Faktum er at Lund-kommisjonen sier noe annet. Lund-rapporten som ble offentliggjort i 1994 var en rapport som avslørte en massiv overvåkning av kommunister, sosialister og andre grupper – da konsentrert om NKP, Sosialistisk Folkeparti (i dag Sosialistisk Venstreparti), Palestinakomiteen, Kvinnefronten og sist, men ikke minst AKP.
Så hva har det med Jens Stoltenberg og de rød-grønne å gjøre? Bakgrunnen for overvåkningen var nemlig den sterke tilknytningen mellom den norske etterretningstjenesten og Arbeiderpartiet, og personer som SVs Erik Solheim og Arbeiderpartiets Haakon Lie gikk ut og forsvarte avlyttingen. Kåre Willoch var også en av de som gikk ut og ga sin støtteerklæring til etterretningstjenesten. Man kan si mye om Willochs politiske tilknytning, men han ser da ut som en hyggelig bestefar? Likevel prøvde han å legitimere den norske stats overvåking av revolusjonære. Er Erik Solheim og Haakon Lie fundamentalt forskjellig fra Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg? Personlig tror jeg ikke det. Samtidig tror jeg ikke at de overvåket blant annet AKP fordi de hadde så vanvittig mye spennende å snakke om, men fordi de fryktet at AKP skulle være i fronten for en norsk, sosialistisk revolusjon.
Det største problemet som mange nekter å innse er at hvis man forsaker teorien rundt proletariatets diktatur så fornekter man også det faktum at vi nå lever under borgerskapets demokratiske diktatur. Hvis da borgerskapets diktatur ikke eksisterer vil det heller ikke være nødvendig med en revolusjon. Alt kan jo gjennomføres gjennom parlamentarisk arbeid! Det er nemlig ikke slik at man kjemper for revolusjon bare for å kjempe for revolusjon, men p.g.a. at det kun gjennom en omveltning hvor arbeiderklassen tar makta direkte at kommunismen kan nås. Alle eksemplene som er gitt over understreker dette poenget, og er noe organisasjoner som Rød Ungdom, Rødt og Sosialistisk Ungdom desverre må ta inn over seg.
Desverre er det slik at proletariatets diktatur blir sammenlignet med den samme grusomheten som å spise barn, og mange blir stemplet som AKP-romantiker og dogmatiker om man fremhever viktigheten av teorien. Da er det først og fremst viktig at det kommer en ny debatt om hvorfor denne teorien er så belastet som den er. For uansett hvordan man vrir og vender på det så er teorien om proletariatets diktatur her for å bli.
Spre ordet, og si din mening!
6 svar til “Barnespising… Og proletariatets dikatur”
Legg igjen en kommentar
Det er enkelt å få ditt eget ikon når du sier din mening på Radikal front! Bare registrer deg med din e-postaddresse på Gravatar.
«Et nyere eksempel er Sanderstølkonferansen (en konferanse hvor oljekapitalens interesser blir diskutert bak lukkede dører) i 2010 da demonstranter fra Rød Ungdom og Natur og Ungdom ble arrestert og satt på glattcelle p.g.a. at de hadde prøvd å hindre konferansen i å komme i gang.»
Artikkelen i seg selv kan man diskutere lenge på, javel. Men at dette er et eksempel på «borgerskapets demokratiske diktatur» må jeg le av. Eller gråte, jeg vet ikke helt.
Hva er galt med et lukket møte? Alle organisasjoner i Norge har lukkede møter stadig vekk, det er omtrent bare Stortinget som er åpent. Hvis dere ikke vet det, så er det på Stortinget lovene bestemmes, ikke i et lukket møte.
Tjen folket og Revolusjonær Kommunistisk Ungdom mener arbeiderklassens diktatur er nødvendig.
Fra Tjen folkets program:
Den sosialistiske staten bygger på interessene til arbeiderklassen, arbeidende bønder og fiskere, underordna funksjonærer og andre i liknende yrker, og arbeidende intellektuelle. Disse klassene og gruppene regner vi til det arbeidende folket. Arbeiderklassen må spille den ledende rolla innenfor denne klassealliansen for at samfunnet skal utvikle seg videre fram mot kommunismen.
Den sosialistiske statsmakta må være proletariatets demokratiske diktatur, der arbeiderklassen og det arbeidende folket har makta og imperialismen og kapitalistklassen blir undertrykt.
arbeiderklassens diktatur retter seg mot
* restene av det gamle borgerskapet og andre som holder fram med å kjempe for å utbytte andre
* representanter for utenlandske imperialistiske makter i Norge
* nye kapitalister
* statsbyråkrater og andre som vil prøve å gjøre seg til en ny kapitalistisk utbytterklasse
Disse klassene og gruppene er fiender av sosialismen.
6.2.2: Historien har vist at Marx hadde rett da han sa at arbeiderklassens diktatur kunne få en despotisk form, dersom vilkåra for det blir dårlige nok. Fiendtlig intervensjon, sabotasje og konstante angrep fra borgerskapet og andre fiender av sosialismen over tid, kan føre til at vilkåra for demokrati blir umulige, eller ikke vil gi nødvendig maktkonsentrasjon for å kunne opprettholde arbeiderklassens herredømme.
I en slik situasjon er det viktig at arbeiderklassen og kommunistpartiet ikke lukker øynene for dette men har bevissthet om dette, slik at de veit at despotiet må avløses av demokratiet når vilkåra igjen er tilstede. Kun fra en demokratisk form kan arbeiderklassens diktatur gå over til kommunismens andre fase: frihetens rike.
6.2.3: Under revolusjonen vil monopolborgerskapet bli fratatt statsmakta og kontrollen over produksjonsmidlene. Deler av borgerskapet vil fortsatt i en periode ha privilegier og fordeler i større og mindre grad. Småborgerskapet vil også eksistere adskilt fra arbeiderklassen. Utviklinga av sosialismen fram mot kommunismen vil fjerne det materielle grunnlaget for disse klassene. De vil gradvis forsvinne som klasser etter hvert som arbeiderklassen lykkes i å oppheve den tvungne arbeidsdelinga, skillet mellom håndsarbeidere og åndsarbeidere og alle produksjonsmidler blir overtatt av fellesskapet.
I denne utviklingen vil staten som redskap for en klasse, visne vekk i takt med at klassene forsvinner. Det vil ikke lenger være behov for et voldsapparat som er skarpt atskilt fra organene for folkemakt og staten som undertrykkingsmaskin kan forsvinne. For å oppnå dette må det arbeidende folket bli ett med sine maktorganer og sitt voldsapparat.
Da Erling Folkvord satt på stortinget 93-97 nektet han å skrive under en taushetserklæring som gjalt enkelte forhold på Stortinget. Dette gjorde at han som en av landets øverste folkevalgte ble nektet adgang i flere av komitemøtene på Stortinget.
Hvem styrer landet?
Til Kenneth Fuglemsmo
Du minner meg om en forvirret nazi.
Hvis du virkelig tror på det du skriver der,er du så syk i hodet ditt at du kun er farlig for deg selv.
Hvordan skal dere gjennomføre en revolusjon med 15-20 medlemmer?
Nå prater jeg ikke om de mange tusen passive medlemmene fra sos rasisme som betaler for den venstreekstreme drømmen om blodbad,men de faktiske medlemmene i tjen penger(folket).
Til Arbeider: hvor i alle dager har du det fra at RKU eller Tjen Folket aleine skal gjennomføre noen revolusjon? Grunnlaget i marxistisk teori og historisyn er at det er arbeidsfolk sjøl som må velte borgerskapets diktatur gjennom en revolusjon – «arbeiderklassens frigjøring må være arbeiderklassens eget verk»… dette bygger også Tjen Folket og RKU på. Og i en faktisk revolusjonær situasjon – der et flertall av folket vil ha en omveltning – skal du ikke se bort i fra at partier og grupper som står for revolusjon har «litt» større oppslutning enn i dag, logisk nok
Les gjerne hele programmet her: http://www.tjen-folket.no/Sentralt/view/10422
Frihet Nei, på den bloggen ser jeg hva Erik Solheim og Erling Folkvord har sagt om Norges påståtte ansvar for å hjelpe tamilene.